Kultur

En angrende krigsfotografs beretning

Saeid Sadeghi var Irans viktigste krigsfotograf. En ny dokumentar viser hvordan han angrer på sin dekning av krigen mellom Iran og Irak på 80-tallet.

«For meg var fotograferingen alltid sekundær. Min tro og ideologi kom først.» Det sier Saeid Sadeghi i dokumentaren Stronger Than A Bullet, som i disse dager vises som en del av programmet til Film fra sør.

Sadeghi var Irans mest kjente krigsfotograf under krigen mellom Iran og Irak fra 1980 til 1988. Fotografiet er et medium med makt på den måten at det påberoper seg å framstille virkeligheten. Kameraet framstår som et objektivt redskap til dokumentasjon. Øyeblikket som fanges i kameraet blir stående i mylderet av andre øyeblikk. Hva skjer når en fotograf angrer?

Propaganda

Sadeghi var dypt religiøs, og støttet presteregimets krig mot Saddam Husseins Irak. Først i ettertid innså han at overbevisningen hans gjorde ham blind for løgnene i regimets propaganda.

«Alle kriger er like og de har ingen helter», sier han i dokumentaren, hvor han forteller om hvordan han begynte å hate kameraet og seg selv.

Regissør Maryam Ebrahimi vokste selv opp i Iran. Hun husker bombingen, hun mistet en venn, og hun begynte tidlig å spørre seg hva som fikk så mange unge til å forlate familiene sine.

– Myndighetene skapte et vakkert bilde av døden. De ofret seg for paradiset, sier Ebrahimi.

Da hun startet prosjektet, intervjuet hun en rekke mennesker som jobbet med det iranske regimet under krigen. Sadeghi var den eneste av alle hun snakket med som ville innrømme at han skammet seg.

– Det var utfordrende å jobbe med ham, fordi dette var vanskelig for ham. Han vil aldri tilgi seg selv. Det har vært en krevende reise både for ham og meg, sier hun.

Frigjøringsfotograf

– Jeg er interessert i filmen på grunn av hvordan den tematiserer myten omkring krig, sier Amir Mirzai.

Han er iransk journalist, forfatter og forteller bosatt i Norge. På torsdag deltar han i en panelsamtale om dokumentaren sammen med regissør Maryam Ebrahimi.

Irak invaderte Iran 22. september 1980.

Etter den iranske revolusjon i 1979, var det iranske militæret i oppløsning. Saddam Hussein fryktet at revolusjonen ville spre seg til Irak, forteller Mirzai. Med et svekket militære stilte Iran svakt under angrepet. Ifølge Mirzai utnyttet allikevel det iranske presteskapet den ustabile situasjonen. Det islamske regimet styrket sitt fotfeste i Iran.

– De som gikk inn i kampen på iransk side, tenkte at de skulle frigjøre verden. Det var et sjiamuslimsk regime mot Saddam Husseins sekulære regime. Først skulle de frigjøre Irak, men ambisjonene var større, sier han.

Etikk

– Det handler om hvilke historier vi forteller om det som skjedde, sier Amir Mirzai. Han har selv vært soldat i fronten, og tjente ni år i det iranske militæret.

Mirzai beskriver Sadeghis dekning av krigen som mytologiserende. Dokumentaren viser en mann som skifter side.

– Det er et etisk spørsmål: Følger du som journalist en konflikt med en agenda, eller står du på siden og ser den utenfra? spør Mirzai.

Maryam Ebrahimi mener at det i dagens Iran er en større vilje til å se kritisk på hva som skjedde, men at kritikken ikke går dypt nok.

– Da måtte de ha møtt mødrene som mistet sine sønner, sier hun.

Brukes i dag

Mirzai mener regissør Ebrahimi har gjort en veldig god jobb, og at det er sterkt å følge Sadeghis reise tilbake i tid. Vi får innblikk i hvordan han tenkte da, samt bitterheten og angeren han sitter med nå.

– Bildene hans blir den dag i dag brukt til å fortelle en versjon av krigen han ikke står innefor lenger. Sadeghi har ingen kontroll over hvordan hans bilder fremdeles representerer en «offisiell» versjon av krigshistorien, slik den fortelles i Iran, sier Mirzai.

Han mener at både Iran og Irak er skyldige for at konflikten ble så blodig som den ble. Men han understreker at skylden har røtter i hvordan man ser på verden.

– Jeg mener denne krigen handlet om to ulike trossystem, to ulike måter å se verden på. Nå er det tid for å se tilbake og undersøke de dypere røttene til konflikten, sier Mirzai og legger til:

– Det iranske folk må ta stilling, og se på hvilke fortellinger de blir presentert for. Hvis vi ikke tar oppgjøret med hva som skjedde, er faren der for at historien gjentar seg selv.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur