Kultur

En amerikansk beskytter

Captain America er helten som dukker opp når folket trenger ham. – Den store filmsatsningen gjenspeiler en hunger etter patriotisme, sier tegneserieekspert.

Bilde 1 av 2

I disse dager trekker den tredje storfilmen om Captain America fulle kinosaler verden rundt. På lerretet og i serieheftene har den erkeamerikanske superhelten bekjempet onde krefter i 75 år, og vært et stadig tilbakevendende og samlende symbol for amerikanerne siden begynnelsen.

LES MER: Mer enn hvite menn i trikot

Banket Hitler

På forsiden av den første utgaven av Captain America-bladet bykser hovedpersonen inn i lesernes bevissthet med et velrettet slag i ansiktet til Adolf Hitler. Nazisoldatenes kuler preller av ham, og et amerikansk ikon er født.

Bladet traff hyllene allerede våren 1941, omtrent ett år før amerikanernes påfølgende inntreden i 2. verdenskrig.

– Serien foregrep den amerikanske krigsdeltakelsen, men den gjenspeilet strømningene i det amerikanske samfunnet, sier kritiker og tegneserieekspert Morten Harper.

– Captain America er ikledd en drakt basert på det amerikanske flagget, og figuren er en slags vandrende propaganda for USAs selvbilde som verdenspoliti.

LES MER: – De er visst mennesker, som oss

Representerer guttedrømmen

I tegneserien møter vi Steve Rogers, en ung, spinkel mann som desperat ønsker å verve seg i hæren. Etter først å ha blitt avvist, blir han med på et eksperimentelt prøveprosjekt der han injiseres med et serum som gjør ham til en supersoldat. Derfra går det slag i slag, og superhelten opptrer som spydspissen i de alliertes kamp mot aksemaktene.

– Captain America representerer guttedrømmen. Han er en svekling som blir superhelt, sier Morten Harper, som påpeker at lignende scenarier også forekommer i andre tegneserier.

– Men det er ekstra tydelig med Captain America, som blir en supersoldat ved hjelp av et serum. Slik sett er han en hardtslående reklame for doping, og det kan man jo sette spørsmålstegn ved.

Under krigen var Captain America-utgivelsene populære, men ifølge Harper er ikke den patriotiske supersoldaten blant de aller største superheltene.

– Historisk har for eksempel Supermann en sterkere posisjon, og i Marvel-universet er Spider-Man og X-Men-figurene mer profilerte, sier Harper, og legger til at Captain Americas popularitet har gått i bølger med årene.

LES MER: «Vær forsiktig med å oppfordre unge til å følge drømmene sine»

Renessanse

Etter krigen dalte interessen for amerikanske superhelter, og Captain Americas tydelige patriotiske profil var ikke lenger like relevant for publikum. Bladet ble lagt ned, og med unntak av et kortlivet forsøk på å gjenopplive serien var figuren borte frem til midten av sekstitallet. Da han returnerte til bladhyllene etter femten års fravær, var fiendebildet tilpasset det nye tiårets moderne trusler.

– Erkefienden som går igjen i serien er monsteraktige Red Skull, som symboliserer generell ondskap, sier Morten Harper.

Han forteller at skurken vokste ut av frykten for nazismen, men at han også har personifisert redselen for kommunismen, avhengig av hva som til enhver tid blir ansett som den største trusselen mot amerikanske verdier.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Etter terrorangrepet mot tvillingtårnene i 2001, har Captain Americas popularitet nok en gang økt. En utgave av bladet følger helten mens han rydder opp i ruinene etter World Trade Center. Den nye filmserien har gjort ham mer profilert, og Captain America har gjenoppstått som den ideelle, erkeamerikanske beskytteren landet trenger.

– Den store filmsatsningen vi har sett de siste årene skyldes at figuren er leder for superheltgruppen Avengers, kraftsenteret i Marvel-universet. Den gjenspeiler også en hunger etter patriotisme, som har ført til at han igjen har blitt en mer sentral figur i tiden etter 11. september, sier Harper.

– Men Captain America er i større grad en idealistisk patriot og grunnlovsvokter som symboliserer frihet, enn en forkjemper for virkelighetens USA.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur