Kultur

Eivind Riise Hauge ser skjønnheten i et sjakktrekk

Eivind Riise Hauge ser skjønnhet i en genial trekkrekkefølge i sjakk – som i en perfekt setning. – Sjakk og språk kan ha felles estetikk, mener forfatteren av Sjakkspillere.

Bilde 1 av 2

Han peker på Magnus Carlsens matt-kombinasjon mot Sergej Karjakin for å beskrive det ­vakre i sjakkspillet.

– Trekkombinasjonen tårn til a8, fulgt av dronningofferet på h6 har stor skjønnhet i seg, og er kroneksempelet på hva som gjorde at jeg ble så glad i sjakk, sier forfatteren.

LES MER: Faktorene som har gjort Magnus Carlsen til verdensmester

Klimaks

– Det som også forskjønnet dronningofferet var at Carlsen selv stod i matt-trussel, og som klimaks i et verdensmesterskap ble dramaturgien uslåelig. Matt-kombinasjonen vil stå med gullskrift i sjakkhistorien, mener han.

Selv har Hauge spilt sjakk ­siden han som fem-åring stod opp klokken seks for å spille sjakk mot seg selv. Sjakkinteressen dabbet litt av opp gjennom ungdomsårene, men kom tilbake for fullt da han var rundt 20.

– I et par år besto livet av sjakkpartier og åpningsteori, jeg var særlig opptatt av lyn­sjakk. Jeg hadde vel tanker om å kunne drive det langt, og jobbet intenst for å utvikle nye åpningsvarianter. Men jeg fant ut at med gode motspill var de ikke så geniale likevel.

I søvne

Da Eivind Riise Hauge begynte å utvikle åpningsteorier i sjakk i søvne, var det én av flere­ ting som gjorde at han ga opp sjakken til fordel for skrivingen.

– Jeg våknet og hadde funnet en ny hvit-variant i siciliansk forsvar – et tårntrekk til a3. Computeren likte det faktisk, men jeg oppfattet det nok også som et ­faresignal, sier Eivind Riise Hauge som akkurat har utgitt novellesamlingen Sjakkspillere.

Han er fullt på det rene med at veien fra et sunt forhold til ­besettelse kan være kort. Men selv er han ingen vinnerskalle, det som knytter ham til sjakk er det estetiske.

Sjakk kan defineres som sport, kampen mann mot mann, og som vitenskap med dype teorier rundt både åpninger og sluttspill.

– Eller er det kunst? Jo mer innsikt man får, jo lettere er det å se skjønnheten. Det kan overføres til malerkunsten.

– Sjakkspillet har noe besnærende ved seg, som kan bli altoppslukende. Det finnes ikke tilfeldigheter, utfallet av et parti er kun basert på spillerens evne. I de fleste andre spill kan hvem som helst vinne over verdensmesteren i et gitt spill. I sjakk finnes ikke flaks, sier han.

Fem bøker

Eivind Riise Hauge likte å skrive sangtekster på ungdomsskolen, og var sterkt opptatt av Bob Dylans musikk og tekster. Etter hvert ble det mindre sjakk og mer skriving, blant annet på Skrivekunstakademiet i Bergen. I 2010 debuterte han som forfatter. Nå er det blitt tre novellesamlinger, en roman og en sakprosabok om sjakk.

– Jeg ble tidlig opptatt av det som er skrevet om sjakk i skjønnlitteraturen. Stefan Zweig og Vladimir Nabokov er viktige – og ikke minst vår egen André Bjerke, som satte sine sjakkprestasjoner vel så høyt som de litterære. Han ga svar på noe av min søken i spennet mellom sjakk og litteratur, forteller Hauge.

Fargerikt miljø

Sjakkmiljøet er fargerikt, og rommer et stort spenn av mennesketyper.

– Det har vært et bakteppe. Her finnes de «kjedeligste», og de mer aparte karakterene.

I Sjakkspillere finnes flere av dem, også nerdene. Boken handler om maktspill mennesker i mellom, og parallellene til sjakk er nærliggende, forteller han. Men nå er det slutt på sjakkreferansene i det han skriver.

Han ser at sjakkspillet trekker de flinke – og også nerdene.

– Men sjakkinteressen har ­eksplodert, mye takket være Magnus Carlsen, og den når veldig bredt. Flinkhet er blitt mer ­akseptert. Da jeg gikk på ungdomsskolen, var det ikke spesielt kult å innrømme at man forberedte seg godt til en matteprøve. I dag er det helt greit, og det er en god ting, sier Hauge.

– Men å lete etter den ene, store­ sannheten i sjakk – slik en av hovedpersonene i boken gjør – det nytter ikke, legger han til.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur