Bøker

Duoen Hurum og Helleve fryder og forarger

Bokas arrogante holdning kan irritere en stein, selv om graveprosjektet engasjerer.

ANMELDT AV ASTRID FOSVOLD.

Paleontologen Jørn ­Hurum er flink til å åpne naturvitenskapens verden for barn, men huskes også for lanseringen av apeskjelettet Ida i 2009. Kjøpet av fossilet Ida fikk internasjonal omtale som en skikkelig god handel.

Nå har Hurum og Torstein ­Helleve skrevet en bok for voksne om verdifulle, skinninnbunde antikvariske bøker om stein med utgangspunkt i Hurums egen boksamling.

Skuer ned

Boksamleren ­Hurum drar i gang med et ­impulskjøp av en sjelden skatt, Speculum Lapidum, noe som «alle vi som har så vi klarer oss og vel så det» kan gjøre. Etter denne inkluderende formuleringen, er jeg ikke forbauset over at ord som: Bokorm, bokelsker og ­bibliofil forklares som en rangstige han selv befinner seg på toppen av. Herfra og «med tillit til egne observasjoner» skuer han ned på «religion og annen overtro.» Dermed ser han ikke menneskets trang til å forklare sin ­eksistens. Han trenger inn på ­humanvitenskapens område, uten å anerkjenne dens beveggrunner. Men da han i en fotnote omtaler opphavsmannen til vår moderne desillusjonsroman, ­Gustave Flaubert, som en novellist, tenker jeg det der kunne professoren sannelig ha sjekket grundigere.

De mektiges historie

I jakten på steinbøkenes historie vil Hurum vite mer om forfatteren av røverkjøpet sitt, «et brennpunkt i overgangen mellom middelalderens magi og var tids vitenskap», men fortaper seg i en skildring av datidens maktallianser og ­kriging mellom fyrstedømmene og paven. Sannsynligvis skyldes det at det er her forskeren finner mest belegg, for fotsporene ­etter Camillo Leonardi tar raskt slutt. Men fremfor å leve seg inn i hvem han var og hvordan han kan ha levd, gir Hurum makt­haverne plass. Det er stort er sett de mektige historien handler om. Jeg ser få tegn til å ville endre på det. Selv om forfatterne ikke ser nådig på middelalderens ­pavers griskhet og forvorpne livsførsel­ med diverse elskerinner og korrumperte maktstrategier. De geistlige makttoppene har gitt opphav til siste del av bokas ­undertittel: «pillråtne paver».

Saft og kraft

Likevel imponerer forfatternes lettfordøyelige vitenskapshistorie og deres viljekraft til å følge steinbokas vandring ut av middelalderens mørke, gjennom renessansen og frem mot opplysningstid. Vi kommer innom forbudte ­bøker, redigeringsprinsipper, forlagshistorie, og merkevarebygging. Da vi entrer 1700-tallet, får vi innblikk i karmelittordenens skjebne under­ den franske ­revolusjonen. Her får fortellingen saft og kraft fra historien selv og H&H lever seg i litt større grad inn i folks skjebner.

Troverdighet på spill

Kanskje er duoen redd for å kjede oss, i alle fall har noteapparat fått en snodig funksjon som ­leserhenvendelser, men å skrive: «Kanskje du ikke husket, men nå har jeg minnet deg på det» virker nedlatende og hefter lesingen. Andre ganger er opplysningene helt unødige: «Dette­ gjelder ikke avholdsfolk», og «det er en påminnelse om hvor kokko noen religiøse folk er». Da Hurum i en note erklærer at «Kunnskap skal ikke forbeholdes de privilegerte»,­ spør jeg meg selv om han er ironisk, ­eller ualminnelig gammeldags. Forskningsformidling er et samfunnsoppdrag for universitetene­ og grunnlag for folks tillit. Troverdigheten til jeg-fortelleren står på spill i en bok som i forveien preges av lett arrogant tonefall. At det eneste sporet av medforfatteren er knekkende likegyldige notekommentarer, er også et problem i en bok som skal selge seg inn som pålitelig.

Annen tone

Smått om senn skimter jeg likevel mer ydmyk tone enn i innledningen, på de siste sidene fremstår forfatteren som en litt sær sympatisk skrue med samlemani. Faktisk ender jeg med å være oppriktig glad for at Hurum brenner for eldgamle bøker og ord bevart mellom to fysiske bokpermer. Samtidig har jeg vag uro over at denne boka helt ufrivillig, i dødvinkelen, også sier at papirbøker er i ferd med å gå ut på dato. Når det er sagt, er det viktig å huske at omfattende digitaliseringsprosjekt av nasjonale bokarver har gjort svært mye kunnskap lett tilgjengelig. Uten det ville et bokprosjekt som dette vært vanskelig å gjennomføre så raskt som vi kan anta at denne boka er skrevet.

Astrid Fosvold

kultur@vl.no

---

Bok Sakprosa

  • Jørn Hurum og Torstein Helleve
  • Borgias forbudte bok. Steingale samlere og pillråtne og pillråtne paver
  • Cappelen Damm

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker