Dukkeopprør på den røde løperen

Et nytt opprop, #NobodysDoll, tar sikte på å endre kvinneidealet i filmbransjen. Når filmfestivalen i Berlin går av stabelen denne uken, går 70 tyske skuespillere­ og regissører ut mot hvordan kvinner kler seg i stiletthæler og kjoler med dype utringninger på den røde løperen.

– Det herskende skjønnhets­idealet gjør kvinner til dukker og er derfor kvinnefiendtlig, sier ­initiativtaker og skuespiller­ Anna Brüggemann.

– Helt riktig, sier den norske skuespilleren og filmskaperen Vibeke Løkkeberg, og gir tilslutning til kampanjen.

– Jeg er bare forundret over at dette har fått holde på så lenge, sier Løkkeberg.

– Naivt

Filmfestivalen i Cannes har påbudt kvinner å bruke høye hæler. Berlinalen har ikke et slikt krav, og festivalsjef Dieter Kosslick sier skuespillerne skal få ha på seg hva de vil.

– Naivt, mener kvinnen bak #NobodysDoll.

Problemet, ifølge Brüggemann, er snarere de uskrevne reglene. Når «alle» velger klær som avslører hvor ung og tynn man er, vitner dette om hvordan kvinnene forsøker å presse seg selv inn i en mal som til syvende og sist er ødeleggende:

– Altfor mange kvinner går sultne «frivillig», som de sier. Men den som sulter har mindre kapasitet. Verden blir mindre, sier hun i et intervju med den tyske avisen Zeit.

Hun sier videre at selv om ungdomsidealet er forståelig i et «arkaisk mannsperspektiv», da unge kvinner kan føde barn, så er det på tide å tenke anner­ledes om skjønnhet i en tid der flere kvinner har regi og er ­produsenter:

– Først når det blir selvsagt at skuespillere som er mer enn 40, og som har størrelse 40, kan være synlige, har noe endret seg.

LES OGSÅ: Viss absolutt alle kvinner på min alder ser ut som ei glinsande plomme i ansiktet: Kven vil sjå ut som ei sviske då?

– Idioti

«Absurd og tacky, med en eim av fordums macho idioti.» Det er den norske filmskaperen Itonje Søimer Guttormsens dom over tradisjonen med å spankulere opp en rød løper før filmvisning.

– Tiden er moden for å ta oppgjør med både rød løper- og glossymagasinkulturen, og feire kvinner som velger å hoppe­ av denne fordummende og ­objektiviserende karusellen, sier ­Guttormsen til Vårt Land.

Visningsshowene sender skadelige signaler om hva som er en kvinnes verdi, mener hun:

– Vi trenger kvinners tanker, visjoner og handlinger – ikke deres skjønnhetstips og estetiske preferanser, sier hun, og tror kampanjen kan skape endring:

– Vår tids overfladiskhet står forhåpentligvis for fall, og det er nettopp slike kampanjer som øker bevisstheten slik at endring kan skje.

Kodeks

Brüggemann sier til tysk presse at hensikten ikke er å gjøre narr av andre:

– Men når en kvinne tenker at hun ikke har andre muligheter til å få oppmerksomhet og suksess enn ved å føye seg til en samfunnsmessig kodeks, så må man spørre om årsaken til denne ­kodeksen. Kodeksen inneholder i dette tilfellet høye hæler, mye hud og en veske, som gjør at man ikke har hendene fri. Det er klart at det innenfor dette regelverket finnes kvinner som har det gøy, skaper butikk av det, og spiller spillet suverent. (...) Men det burde­ forlengst vært plass også for de andre kvinnene, for et annet­ kvinnebilde.

Selv har hun tenkt å stille i flate sneakers og høyhalset genser på Berlinalen.

LES OGSÅ: Den perfekte kroppen presser seg på i alle kanaler.

Diskusjonsbord

Klær er alltid blitt brukt både for å øve, og å motstå, sosial kontroll, sier Ragnhild Brochmann, kunsthistoriker og moteekspert. Men motens imperativ er mer enn ­politikk og maktspill, bemerker hun. Den handler også om endring, estetisk nytelse og rollespill:

– Å pynte seg til en høytidelig anledning bør helst inne­bære noe som markerer høytiden. Hvordan gjøre det? Jo, du tar på deg noe du ikke bruker til vanlig. I den tiden vi lever i, som er grenseløst avslappa og sporty, er det et betimelig spørsmål om hettegenser og sneakers er det som gjør den røde løperen til en spesiell opplevelse. Ikke minst om du skal være i forkant motemessig, sier hun og peker på at motevinden fort snur.

Hun mener kampanjen likevel er viktig.

– Den viser at Metoo har skapt momentum for å sette spørsmålstegn ved foreldede maktstrukturer. Den røde løperen er et effektivt og ekstremt medie­vennlig diskusjonsbord, om det ikke er det viktigste, sier Brochmann, men er usikker på hvor lett det er å forandre ting:

– Ikke bare fordi det er krevende å bryte normer, men fordi vi ikke bare har et mannlig kodet blikk å forholde oss til, men en litt mer ullen kvinnekapital som handler om hvordan se bra ut på bilder. Man kan si hva man vil om høye hæler, men de gjør mye for holdning og attityde, uansett om de er paret med lang bukse­ eller­ lårkort. Det visste ikke minst mennene, som brukte høye hæler først.

LES OGSÅ: Nå er det mannekroppen som er blikkfang

– For fall

– Avdekker Brüggemann noe vi alle har visst, men ikke turt å snakke høyt om?

– Vi er jo kollektive dyr, vi tør ikke å skille oss ut. Jeg synes det er rart at vi har rettet oss etter det som er et svært konservativt amerikansk kjønnsrollemønster. Mønsteret fra Hollywood dominerer oss og trekker oss ned, sier Vibeke Løkkeberg.

Hun sier grunnleggende strukturer må endres hvis kampanjen skal få effekt.

– Det blir sagt at vi går inn i en ny tid. Men det er vi kvinner som må befeste dette. Vi må fortsette å snakke sammen, men også analysere hvorfor ting er som de er. Det er fortsatt mannlige forfattere og filmfolk som dominerer, og pressen er med på å opprettholde dette, sier Løkkeberg.