Du skal elske med ditt forkrøplede hjerte
– På sitt beste møter litteraturen det vanskelige med et ønske om ikke å se bort, sier Vårt Land-kritiker Kari Løvaas. I sin ferske avhandling undersøker hun lengselen etter forløsning hos Knut Hamsun, Hanne Ørstavik og Paul Celan.
VERDIGHET: – Boka har en rekke eksempler på hvordan grensene vi drar mellom verdig og uverdig har et element av vilkårlighet i seg, sier Kari Løvaas om Hamsuns roman
ARNE
Kari Løvaas sitter i det symbolsk ladede venteværelset hos tannlegen når vi ringer. Hun følger sønnen sin, som er inne på timen sin mens vi snakker. Det er en tilfeldighet at vi snakker akkurat her, men når vi først gjør det, er det vanskelig ikke å tenke på et dikt av Elisabeth Bishop, nemlig «The Waitingroom». I diktet er det nettopp i venterommet hos tannlegen at barnet, lille Elisabeth, snart sju år, gjør den store oppdagelsen: Jeg er et jeg. Hun sitter og blar i National Geographic når innsikten treffer henne, der hun venter sammen med de voksne, på tanten som er inne på timen sin. Jeg er et jeg, og samtidig: Jeg er en av dem. Og hun spør seg selv, hvorfor skal jeg også være?
– Jeg er opptatt av menneskedannelse – av at mennesket er født uferdig, og derfor både er en slags ren potensialitet, samtidig som det er ekstremt sårbart for verdens manuskripter og diskurser, for alle typer makt når det kommer til verden, sier Kari Løvaas.
For en uke siden disputerte hun ved Karlstads universitet i Sverige. Doktoravhandlingen hennes har tittelen Be for meg også – Om forkrøpling og lengsel etter forløsning i moderne litteratur og poetikk. Neste vår utgir hun en essaysamling der hun går inn i noe av den samme tematikken. Denne våren har hun også tiltrådt som kritiker her i Vårt Land.
