Bøker

Du skal elske med ditt forkrøplede hjerte

– På sitt beste møter litteraturen det vanskelige med et ønske om ikke å se bort, sier Vårt Land-kritiker Kari Løvaas. I sin ferske avhandling undersøker hun lengselen etter forløsning hos Knut Hamsun, Hanne Ørstavik og Paul Celan.

Kari Løvaas sitter i det symbolsk ladede venteværelset hos tannlegen når vi ringer. Hun følger sønnen sin, som er inne på timen sin mens vi snakker. Det er en tilfeldighet at vi snakker akkurat her, men når vi først gjør det, er det vanskelig ikke å tenke på et dikt av Elisabeth Bishop, nemlig «The Waitingroom». I diktet er det nettopp i venterommet hos tannlegen at barnet, lille Elisabeth, snart sju år, gjør den store oppdagelsen: Jeg er et jeg. Hun sitter og blar i National Geographic når innsikten treffer henne, der hun venter sammen med de voksne, på tanten som er inne på timen sin. Jeg er et jeg, og samtidig: Jeg er en av dem. Og hun spør seg selv, hvorfor skal jeg også være?

– Jeg er opptatt av menneskedannelse – av at mennesket er født uferdig, og derfor både er en slags ren potensialitet, samtidig som det er ekstremt sårbart for verdens manuskripter og diskurser, for alle typer makt når det kommer til verden, sier Kari Løvaas.

For en uke siden disputerte hun ved Karlstads universitet i Sverige. Doktoravhandlingen hennes har tittelen Be for meg også – Om forkrøpling og lengsel etter forløsning i moderne litteratur og poetikk. Neste vår utgir hun en essaysamling der hun går inn i noe av den samme tematikken. Denne våren har hun også tiltrådt som kritiker her i Vårt Land.

Legitime liv

Det handler om hva som får lov å være. Fordi vi stadig og kategorisk trekker opp grenser mellom hva som er verdig og uverdig, hvilke liv som er «legitime» og skal beskyttes, og hvilke liv som kan tas bort uten at det regnes som noen forbrytelse.

Problemstillingen vi er inne på har vært aktualisert de siste ukene gjennom den nye bioteknologiloven. Løvaas legger til at denne tematikken for henne også er personlig. Sønnen som er inne hos tannlegen mens vi snakker har Downs Syndrom. Samtidig handler det om politikk, forstått som en forhandling om hva som er utenfor og innenfor loven. Demonstrasjonene som har spredt seg over hele USA og nå også i Europa, for svarte menneskers rettigheter, er også det også nærliggende å tenke på når vi snakker om makt, stemme, lov og rettferdighet.

En streik

Avhandlingen går imidlertid ikke inn i konkrete politiske diskusjoner. Snarere ser Løvaas på noen etiske og eksistensielle grunnproblemer som ligger bakenfor diskusjonene vi står i politisk. Hvordan tar man et valg, hva er selvbestemmelse, hva er en rasjonell avgjørelse – gitt alt vi ikke vet?

En av bøkene Løvaas analyserer er Hanne Ørstaviks Kallet – romanen fra 2006. Her er hun inne på spørsmålet om vilje. Kanskje det nærmeste romanpersonen kommer en egen vilje er i negativ forstand: Trass.

– Hva innebærer egentlig det å benekte noe, slik du leser romanen?

Jeg vil nok skille mellom benektelse og nektelse: mens den som vil sikre sin makt benekter, er nektelsen snarere en protest mot overmakt. I Ørstaviks roman møter vi nektelsen i form av et ikonisk bilde, av en bortvendt kvinne ved vinduet som aldri snur seg. Viljen kommer inn ved at romanpersonen, som har skrivesperre, kjemper med sitt forfatterkall. Hun vil at kvinnen ved vinduet skal snu seg, men oppdager at hun ikke kommer noen vei med sin viljekraft. Med den har hun nærmest satt seg selv i Guds sted, om vi tenker oss Gud som en kjærlighetsfull far og lovgiver. Som Luther formulerte det, blir den som vender seg bort fra Gud «innkrøkt i seg selv». I denne innkrøktheten ser jeg ikke bare et bilde på hovmod, men også en motvilje mot å gi seg til kjenne på premissene til den som har språket, loven og den gode vilje på sin side, så å si: den som vil forme sitt barn i sitt bilde. Nektelsen kan forstås som en slags streik mot lovens definisjonsmakt.

Les intervju med Hanne Ørstavik: – Helvete er å være utestengt fra de andre, utenfor kjærligheten

Tilfeldig verdighet

Sønnen til Løvaas har kommet ut fra tannlegen, der han har fått en liten leke, en skjelett-figur, som premie. Løvaas forlater venteværelset og ringer oss opp igjen.

I avhandlingen undersøker hun også Hamsuns mest kjente roman Sult, og resepsjonen av denne. Hun kaller romanen en iscenesettelse av forhandlinger om verdighet, og at disse forhandlingene hos Hamsun skjer gjennom humor.

Boka har en rekke eksempler på hvordan grensene vi drar mellom verdig og uverdig har et element av vilkårlighet i seg.

Sult-helten forfølger en krøpling og forlanger at han skal gjøre rede for seg. Krøplingen sier at han er «nåtler», noe som forvirrer hovedpersonen. Når krøplinger tilføyer: «Jeg kan også lage sko,» responderer den andre med å si: «Nå, det avgjør saken!» Dermed pantsetter han vesten sin for å gi krøplingen en almisse – som krøplingen viser seg ikke å ville ta imot.

Det er noe komisk i hvordan han må pantsette stadig mer av seg selv i kampen for å være suveren og bevare det han anser som verdighet. Til slutt står han da ved valget: Mellom heroisk død eller et kompromittert liv. Han prøver å skille seg fra det uverdige, en kamp som paradoksalt nok driver ham lenger og lenger mot eksistensens rand.

Løvaas peker på at dette har å gjøre med hvordan den suverene logikken er bygget på suverenitetens motsetning: Den behøver å støte noe ut.

Her møter vi det jeg vil kalle benektelse, til forskjell fra nektelse. Suverenitet hviler på en benektelse av egen sårbarhet og avhengighet, noe som lett kan skape forakt for svakhet. Forakt er en affekt som springer ut av redsel, en slags forsvarsreaksjon som lett kan manipuleres og brukes ideologisk, av politikere som tar seg maktens rett til å straffe og hevne. Loven er ofte strukturert gjennom inklusjon og eksklusjon. Derfor må vi hele tiden diskutere lovens grenser.

###

Komme til orde

En gjennomgående referanse i avhandlingen til Løvaas er filosofen Walter Benjamin. Hos ham finner hun en tanke om at syndefallet kan ses som en form for fremmedgjøring – som fremdeles pågår.

– Finnes det likheter mellom hva teologien og litteraturen kan gjøre for å redde oss fra fremmedgjøringen?

Grovt sagt tenker Benjamin seg at fallet innfinner seg når et instrumentelt maktspråk legger seg over og fortrenger et «rent» språk, som utspiller seg i et levende grensesnitt av kall og svar. Han tenker seg også at det finnes en slags «redning» i litteraturen som et rom for erindring og oppmerksomhet. Her handler det om at det som den offisielle historieskrivingen og de seirende fortellingene utdefinerer, kan komme til orde, og da gjerne gjennom det som ofte har blir kalt «litteraritet». Dette har vist seg å være et like vanskelig begrep å definere som «Gud» er i teologien. Begge deler står i kontakt med et felt av ikke-viten, noe som vi ikke kan si at ikke finnes selv om det ikke kan «oversettes» til vanlig kunnskap.

Les Kari Løvaas sin anmeldelse av Erik Vardens bok: – Den enkelte forbindes med andre liv og med en tradisjon, som så å si holder liv i Gud

Reforhandling

Løvaas vender tilbake til spørsmålet om verdighet og valg.

Paul Celan, som jeg skriver om i avhandlingen, har notert at kromosomenes sammensetning røper lite eller ingenting om mennesket. Diagnosen «Downs syndrom» er nå en form for kunnskap som foreldrene har rett til å få for å kunne ta et «informert» valg om hvorvidt barnet skal få finnes eller ikke. Men det er en kunnskap jeg er lettet over at jeg ikke fikk tidlig i svangerskapet. For det står overhodet ikke i proporsjoner til det kjennskapet jeg nå har til min sønn, et lykkelig og kjærlighetsfullt vesen, som på ingen måte kan begrenses til sin diagnose. Akkurat dette skriver jeg ikke om i avhandlingen, men hos alle de forfatterne jeg forholder meg til, mener jeg å se en insistering på at livet er mer enn det blotte liv, og at det finnes en slags verdighet som er førsosial. I stedet for å snakke om menneskeverd som noe man har og dermed kan miste eller fratas, ønsker jeg å forankre tanken om menneskeverd i responsivitet.

Løvaas mener det er et grunnvilkår for mennesket at vi blir formet, også ved at vi blir påtvunget former – kulturelle og lovmessige.

Det finnes et element av forkrøpling i det, men det er også gjennom symbolske og konvensjonsbestemte strukturer vi får muligheten til å bli del av et større felleskap. I avhandlingen sammenligner jeg den svenske forfatteren Lars Ahlins og den italienske filosofen Giorgio Agambens tolkninger av Paulus' formaning om å leve i men ikke av verden. Ahlin demoniserer ikke loven, men tar til orde for at den stadig må reforhandles for å redde dem som de gamle verdisystemene har forkastet inn i det menneskelige fellesskapet. Samfunnet har ingen annen måte å organisere sine bytteforhold på, skriver Ahlin, enn gjennom lov og kjærlighet.

En sorgprosess

Løvaas siterer også dikteren W. H. Auden: You shall love your crooked neighbour with your crooked heart Elsk din forkrøplede nabo med ditt forkrøplede hjerte.

Hvordan kan man forlange av en skadet sjel at den skal elske? Ingen av oss er jo helt umerkede. Så for å skape omsorgsrom – hvis vi skal kunne bli reseptive for det som er forkrøplet i en annen, kan vi ikke fornekte det forkrøplede i oss selv.

Løvaas mener litteraturen ikke har berøringsangst for det forkrøplede livet.

Litteraturen benekter ikke. På sitt beste, møter litteraturen det vanskelige med et ønske om ikke å se bort.

Løvaas kaller følgene av ikke å se bort for en form for sorgprosess. Det handler om å «gjøre livet sørgbart», sier hun, med referanse til Judith Butler. Litteraturen kan ofte gjøre liv som ellers ville bli benektet mulige å sørge over. På den måten er omsorgsrommet utvidet. Selv om det er for sent, selv når noe er ødelagt og ikke kan leges, så kan det sørges.

LES OGSÅ:

• Kari Løvaas anmelder Beate Grimsruds nye roman: – Kan det være mulig å fylle en roman om å dø med så mye jubel?

---

Kari Løvaas

  • (f. 1973)
  • Er forfatter, kritiker og litteraturviter.
  • Har blant annet skrevet boka Og de skjønte at de var nakne. Om skam og beskyttelse (2013).
  • Disputerte nylig ved Karlstads universitet i Sverige.
  • Doktoravhandlingen hennes har tittelen Be for meg også – Om forkrøpling og lengsel etter forløsning i moderne litteratur og poetikk.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Bøker