Kultur

Mariahymnen ble nedskrevet på 1100-tallet. Så venter man seg kanskje noe andektig og respektfullt i danseforestillingen Salve Regina, som har tittel etter denne hymnen. Og ja, Jo Strømgren behandler sitt tema med respekt, men slett ikke andakt. Her er burlesk humor, følsomhet, mørke og elegante sidesprang. En usedvanlig rik forestilling er det blitt, på sine kjappe 75 minutter.

Skingrende

De skingrende trompetene som vi kjenner fra katolske påskeopptog setter tonen. Knapt noen musikk går så gjennom marg og bein som denne – i alle fall ikke om man har opplevd den sammen med de langsomme, tunge prosesjonene gjennom trange gater sør i Spania. I Salve Regina står de sju danserne som forsteinet i hver sine positurer mens trompetene klager, før de langsomt begynner å slepe seg av gårde. Det er dystert. De drar på et gammelt, utslitt flagg. En mann kneler ned og korser seg iherdig. Røyk(else) innhyller scenen og sammen med snedig lyssetting foran et bakteppe av brede tøyremser, får det oss til å akseptere dette utsnittet av virkelighet som et gyldig sted.

LES OGSÅ: Danseforestilling setter søkelys på flyktningenes tragedie