Kultur

Drømmer om festspill-pott på statsbudsjettet

De tidligere knutepunktfestivalene satser på å ta storeslem i kampen om festivalstøtte fra Kulturrådet.

Da søknadsfristen til Kulturrådets støtteordning for musikk­festivaler gikk ut fredag for halvannen uke siden, hadde til sammen 171 aktører bedt om 650 millioner kroner.

Vårt Land presenterer i dag listen over hvilke beløp festival­ene søker om. (SE UNDER)

Listen vitner om at maktforholdene i det norske festivallandskapet kan komme til å endre seg. Likevel er det ikke tvil om at de tidligere knutepunktfestivalene ber om de høyeste summene:

Det er Festspillene i Nord-Norge som går desidert mest offensivt ut. Festivalen, som avvikles i slutten av juni hvert år, har bedt om 73,5 millioner over en femårsperiode. Nummer to på listen er Olavsfestdagene, som ber om 63,6 millioner med samme tidsperspektiv.

LES OGSÅ: Konkurrentene vil ha mer av festivalkaken

Programspagat

Årets søknadsrunde hos Kulturrådet er den aller første der knutepunktfestivalene må konkurrere med alle øvrige musikkfestivaler.Tidligere var dette festivaler som mottok tilskudd direkte over statsbudsjettet fordi de ble regnet som «ledende» innen sitt felt. Men ordningen ble opphevet av dagens regjering, etter sterk kritikk – både mot knutepunkt­ordningen generelt og mot enkelt­festivaler.

Blant annet ble Festspillene i Bergen og Olavsfestdagene ­anklaget for å være for generelle­ i profilen. Festspillene i Bergen skulle være ledende innen «musikk og scenekunst», men ble i fjor kritisert av ti kulturtopper for å ha blitt en «type altom­fattende festival» som gikk i «programmessig spagat».

Tilsvarende var Olavsfestdagene regnet som ledende innen kirkemusikk, men ble kritisert for å ha en for generell programmering, med kjente popartister som trekkplastre.

I år søker begge festivalene innenfor kategorien «flere sjangre».

LES OGSÅ: I kulturpolitikken er det senterparti-politikk i alle partier

Ser muligheter

Festivalsjef Petter Myhr i Olavsfestdagene sier han ser muligheter med å bli del av Kulturrådets ordning.

Festivalen har en formåls­paragraf om å «skape refleksjon i skjæringspunktet mellom tro og samfunn».

– Det gjør vi ved å skape en festival som tar i bruk mange forskjellige kunst- og kulturuttrykk, sier Myhr og fortsetter:

– Det er dessverre en del som lever i den feiloppfatningen at kirkemusikken er en egen sjanger.­ Det er den ikke. Og det ville også vært forferdelig hvis den var det. Hva folk uttrykker av tro og ikke-tro, skjer innen alle sjangre. Tro kan uttrykkes både i og utenfor kirkerommet, både gjennom det vi kan kalle tradisjonell kirkemusikk, og gjennom populærmusikken. Og i vår tid er det ikke minst popmusikken som preger folks liv. For å sitere Bruce Springsteen: En tre minutters poplåt kan forandre livet ditt.

– Betyr den nye finansieringsordningen at dere står friere?

– Ja, det gjør den. Bare at det ikke heter «knutepunkt» gir jo friere rammer. Det innebar jo et krav om at man skulle være et knutepunkt, og hjelpe andre festivaler innen sitt felt. Dette var problematisk. Selv om vi ønsker å bidra til andre, er det ikke først og fremst derfor vi eksisterer, men fordi vi skal tilby kunst og kultur som gir mening, og som holder et nasjonalt og internasjonalt nivå. Men så er selvsagt spørsmålet hvor mye penger som kommer til å ligge i den nye ordningen.

– Er du bekymret?

– Ja, det er jeg. Vi mener jo at vi burde fått langt mer enn hva vi fikk under knutepunktordningen. Olavsfestdagene er også et festspill, og vi mener det er unaturlig at Bergen skal få mye mer enn oss. For ikke å si Festspillene i Nord-Norge, som er et mye mindre arrangement.

LES OGSÅ: Den nye kunstnerrollen

Statsbudsjettet

Festspillene i Bergen var den desidert største støttemottakeren av Knutepunktfestivalene, men nå går de sin egen vei: Som den eneste av de gamle knutepunkt-festivalene­, har de kun søkt om støtte for ett år – for 2018. De øvrige har søkt om midler for enten tre eller fem år.

– Det er fordi vi mener at Festspillene bør gjeninnføres som tilskuddsmottaker på statsbudsjettet, sier kommunikasjonssjef Kjersti Jåstad til Vårt Land.

Innen 2018 har det vært nytt stortingsvalg. Der går Ap, som innførte Knutepunktordningen i sin tid, til valg på å skape en helt ny festivalordning, uten at partiet i sitt handlingsprogram definerer hva denne nøyaktig skal gå ut på.

Bredde og posisjon

Festspill­ene i Bergen argumenterer med at norsk kulturpolitikk på andre områder har tradisjon for å gi støtte direkte over statsbudsjettet til institusjoner med en særskilt betydning.

– Vi mener dette også bør gjelde­ for festivalfeltet, sier Jåstad som mener festivalen skiller seg ut blant norske festivaler i kraft av omfang, varighet, kunstnerisk bredde og internasjonal posisjon.

Også Myhr i Olavsfestdagene ønsker seg en situasjon der de sammen med festspillene i Bergen og Nord-Norge kan komme tilbake på statsbudsjettet.

LES OGSÅ: Gjør business av frilansboomen

Festspillordning?

– Da som festspill, understreker han, og mener disse arrangementene klart skiller seg fra øvrige musikkfestivaler.

Myhr mener dette kan sikre forutsigbarhet, noe han mener de mangler med dagens søknadsordning: For selv om man søker om støtte for fem år, må man vente til støtteperioden går mot slutten før man kan søke på ny. Slik blir tidshorisonten for festivalen kortere og kortere:

– I dag er vi for eksempel i ferd med å avtale et bestillingsverk med en komponist i England som kan levere dette i 2022. Men vi har ingen garanti for at vi har penger da, påpeker Myhr.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur