Kultur

For et par år siden visste han ikke hva Tarjei Vesaas' debutantpris var. På skolen likte Zeshan Shakar best å skrive stil, og den ene sekseren han fikk var i norsk. Først for to-tre år siden gjorde han de første forsøkene på å skrive noen scener.

Tante Ulrikkes vei er en adresse­ på Stovner. Der bor Jamal og ­Mohammed, to helt forskjellige typer. De er begge født i Norge, og som forfatteren presiserer, innebærer det at de er norske. Shakar kaller romanen en norsk historie fra vår tid. Og drømmen er at en som Jamal vil lese boka.

To veier

Begge sier ja til å delta i en vitenskapelig kartlegging av hverdagen til ungdom med ­minoritetsbakgrunn. Den skole­flinke Mohammed velger å skrive. Jamal skriver minst ­mulig og velger å svare med diktafon, oftest når han sitter på do. Der får han være i fred. Han har en voldelig far, og moren er psykisk syk. På foreldrekonferanser for den lille broren, er det Jamal som møter. Han dropper tidlig ut av skolen, røyker hasj og tar strøjobber.