Disse skal vurdere barnas bibelkunst

– Jeg har flere ganger tenkt at om en voksen stod bak noen av de tegningene, hadde det kanskje vært blasfemisk, forteller Live Lundh, bokansvarlig i Vårt Land.

Hun snakker om den bibel­inspirerte barnekunsten som har prydet Vårt Lands sisteside­ den siste tiden.

– Det er tydelig at barn har et åpnere sinn enn voksne, og en mer uhildet forestillingsevne i møte med tekstene. Når barn hører et ord fra en bibeltekst assosierer de friere enn oss.

LES OGSÅ: Her er barnas bibelkunst samlet

Uredigerte barnestreker

Kunstverk ­inspirert av bibelske fortellinger har blitt løftet frem på baksiden av Vårt Land i flere år. Hensikten har vært å vise hvordan kristen tro har inspirert kunstnere gjennom alle ­tider. For, som det heter i spalten­: Mange av verdenskunstens mestere har gitt sitt beste i møte med det religiøse.­

Men de seneste månedene er det altså barn som har stått for de kunstneriske fortolkningene­ av bibelske tekster. I alt 78 kunstverk har det blitt, fra barn mellom tre og tolv år. Nå skal en jury bestående av Live Lundh, kulturredaktør Arne Borge og kritiker og tidligere redaktør Olav Egil Aune koke utvalget ned til tre bidrag som de mener særlig utmerket seg.

– Det er som når du møter barn. Om du møter det med et smil, får du et smil tilbake, sier Olav Egil Aune, som daglig­ humrer av glede når han ser på barnas bibelkunst som pensjonist.

Han mener det rå og uredigerte i en barnestrek fortjener å bli tatt på alvor, og bemerker at blant andre Pablo Picasso alltid etterstrebet å få tilbake det barnlige blikket i sitt arbeid.

Barnas bibelkunst har tydeliggjort at spontanitet er en dyd, mener Aune. I hans øyne er det mye «utdannet kunst» som ikke kan måle seg med disse bidragene.

– Det går ikke ut fra en tolkning, men en følelse. Det er en styrke i kunsten.

LES OGSÅ: Anmeldelse av lokalene til Nye Deichman

Barnlig frihet

Live Lundh forteller at flere har påpekt det fine i å «ta barna på alvor». Mens ­andre kanskje kan påpeke det iboende komiske i å sette barne­tegninger opp mot høyverdige fortellinger fra Bibelen, mener Lundh at om noe har blitt gjort narr av gjennom spalten, er det kunstspråket.

– Humoren går i beste fall på bekostning av kunstinstitusjonen, sier hun og sikter til tanken om at alt kan opphøyes til kunst gjennom språklige spissfindigheter.

Selv om de kunsthistoriske verkenes posisjon kan tenkes å gjøre det til kunstverk som er enkle å omtale, påpeker Lundh at de ofte føles gjennomanalyserte. Hun synes derfor det har vært befriende å skrive tekster til barnekunsten.

– Det er en større frihet i å skrive om noe for første gang.

Hun bemerker at kunstnere som har malt religiøse bilder opp gjennom historien, har måtte­t forholde seg til strenge konvensjoner.

– Selv om det ikke er bildeforbud i kristendommen, skal man være litt frekk for å fremstille Jesus og ta eierskap over hvordan det kan ha sett ut. For barn gjelder ikke det. De må ikke følge reglene, og kan heller ikke bryte dem.

LES OGSÅ: Hun bruker sosiale medier til kunstproduksjon

Tilbake til historien

Fra mandag vies baksiden igjen til kunsthistorien, sier kulturredaktør Arne Borge.

– Vi har totalt fått to sure ­e-poster av lesere som savner den klassiske bibelkunsten. Så denne nyheten burde glede dem.

Borge sier han i sin tid som kulturredaktør aldri før har fått så mange positive tilbakemeldinger.

– Jeg har forsøkt å skrive sofisti­kerte kommentarer om komplekse temaer. Og jeg har vært med på å redigere viktig stoff om de store emnene i vår tid. Men først når jeg har sluppet barna til har rosen strømmet på. Det gir meg lyst til å vri på et Groucho Marx-sitat: Jeg tror barna har kommet for å bli.

---

Barnas bibelkunst

• Fra 16. mars til 20. juni har Vårt Lands bakside hver dag vært prydet av innsendte barnetegninger av bibelske motiver.
• Bidragsyterne har vært fra 3 til 12 år.
• Nå samles bibelkunst­juryen for å finne tre vinnere. Disse vil få en liten premie og intervju i avisa.
• Se alle bidragene på vl.no/bibelkunst.

---