'Diskusjonen gikk helt av skaftet'

– Kantorvigslingen er innført som en ordning i Den norske kirke, vedtatt med en overveldende majoritet på et kirkemøte. Å diskutere den ordningen nå er omtrent som å diskutere presteordinasjon, sier Trond Kverno.

Komponisten, kirkemusikeren og mangeårig professor ved Musikkhøyskolen i Oslo sammenligner videre det å fjerne kantorvigslingen med å erstatte presteordinasjon med gode karakterer i bøyningen av greske verb.

– Etter mange år med tårer og tenners gnissel har vi fått en ordning som har løftet kirkemusikken inn i en kirkelig tjenesteordning som gir tyngde, sier han.

Kverno forteller har vært administrator av facebookgruppa Kirkemusikk i åtte år, før han mandag kveld valgte å trekke seg ut.

Mandag kveld skrev han i Kirkemusikkgruppa: «Jeg trekker meg ut av dette forumet nå. Jeg vil ikke være skyteskive for kirkeledelsen i en kirke jeg ikke lenger er medlem av. Stikkord: kantorvigslingen. Takk for meg.»

I forkant av dette, opplevde han tonen i diskusjonen i gruppa som så lite konstruktiv at han har gikk inn og stanset kommentarutvekslingen. Dette gjorde ifølge ham selv at flere sa de ville forlate gruppa om ikke diskusjonen kunne være fri.

– Da trakk heller jeg meg som administrator fra en gruppe der diskusjonen gikk helt av skaftet, sier Kverno.

LES MER: – Den lutherske kirke er en langfredagskirke, det ligger i hele vår vestlige forståelse av kristendommen, sier komponist Trond Kverno.

Kirkelig tjeneste

Bengt Norbakken er kantor i Gand og styreleder for Norges kirkesangforbund.

Han forteller at kantortjenesten, lignende den vi kjenner i dag, vokste fram på 80 – 90 tallet. Vigsling av kantorer har vært en ordning siden 1998, men var praktisert i varierende grad. Ifølge Den norske kirkes nettsider var det i stor grad opp til hver enkelt kantor om hun eller han ønsket vigsling eller ei.

I 2015 vedtok kirkemøtet vigsling av kantorer med hensikt om å «sette inn tiltak for å praktisere ordningen og at liturgisk drakt er alba med skråstilt stola».

Slik det er i dag er kantor en beskyttet tittel, i motsetning til organist og kirkemusiker. Det utløser ikke noen økonomiske fordeler å være vigslet som kantor.

Både i forkant og i etterkant av vedtaket om vigsling i 2015, har det vært debatt om ordningen. Til grunn for diskusjonen ligger det ulike syn på hvorvidt det å være kantor er en kirkelig tjeneste, på lik linje med å være diakon eller kateket.

LES MER: Tord Gustavsen har blitt kantor og vil lage liturgi som forener liberal teologi og høykirkelig estetikk, iblandet karismatisk inderlighet

Spiritualitet

Den siste tiden har diskusjonene internt i facebookgruppa Kirkemusikk blusset opp på nytt. De ulike synspunktene fra debatten rundt 2015 trekkes fram igjen.

Trond Kverno er ikke selv medlem av Den norske kirke, men er konsekrert som biskop i Den Hellige Oppstandelses Stift innen Apostolic Orthodox Catholic Church in Europe.

I og med at kantorvigsling er en ordning innen Den norske kirke, mener han at DNKs ledelse, og ikke ham selv, burde måtte svare på kritikken av kantorvigslingsordningen som han var med å kjempe fram.

– Den norske kirkes ledelse får pes fra dem som mener at ordningen ikke burde vært innført. Jeg er den som blir stående som merkestang for den saken, fordi jeg har vært det en gang i tiden. Kritikken faller på meg, mens det burde vært kirkeledelsen som tok imot den. Det er et kirkelig anliggende å sikre en viss grad av spiritualitet hos sine medarbeidere, sier Kverno om vigselsordningen.

– Ønsker du ikke lenger å delta i disse diskusjonene overhodet, eller er det kun facebookgruppa du ikke lenger vil delta?

– Det gjelder det forumet. Det var den tonen i det forumet.