– Dikteren skaper sine 
lesere

16. mai fylte en av våre største diktere 80 år. I litteraturhistorien omtales han som «en av moderne­ norsk litteraturs aller fremste lyrikere, som kjærlighetsdikter kanskje den fremste». Han sammenlignes med Olaf Bull.

Galaksene

I en generasjon der poeter valgte å skrive om klasse­kamp, abborfiske og loffe­stoff, siktet Mehren mot titaner og ­galakser. Lyrikeren og skiflygingsentusiasten Endre Ruset spør om Øyvind Rimbereid blir den første norske poet over 250 meter: «Og Stein Mehren, har han noensinne landet? Svever han ikke ennå kosmisk høyt over ­kulen på vei mot å tråkle gjennom stjernene?»

I en tid dominert av modernismens kaos og splintrede språk, dikter Mehren for å se dype sammenhenger og insisterer samtidig på sin egen kulturradikalitet.

LES OGSÅ: Bruker tungetale som kunst

Nest-størst

Nest etter Olaf Bull er Stein Mehren vår største lyriker. Det mener dikter og professor Eldrid Lunden.

Da hun kom til Oslo for å studere i 1961, oppdaget hun Stein Mehren som det året kom med sin andre diktsamling. Hun ble svært opptatt av ham.

– Jeg oppfattet ham som ny. Han skrev på en måte jeg ikke hadde sett i Norge før, sier hun.

Ny leser

Dette nye er av ­andre beskrevet som «uventede bilder, en varhet overfor klangen og nyansene i språket, sammen med bevisstheten om følelse og tanke som uoppløselige deler av hverandre». Diktene hans fikk raskt mange engasjerte lesere. Når utvalgte dikt nå gjenutgis, er det med forord av professor Per Thomas Andersen.

16 år gammel satt han på Kolsås­-trikken og leste og leste Aurora Det niende mørke. «Og skal jeg være ærlig tror jeg ikke jeg forstod mer og mer. Jeg tror bare at jeg ble til som leser.» Da han senere ble nødt til å prøve å forstå, ble han til som fagperson.

Visualitet, visjon og versekunst utgjør like bestanddeler i forfatterskapet, mener Andersen.

Mehren vs. Vold

Klimaskiftet på slutten av 60-tallet påvirket alle enten man var enig eller uenig.

– Da jeg debuterte i 68, opplevde jeg ham som etablert. Nå må vi videre, tenkte jeg. Ungdommen vil jo det, erindrer Eldrid Lunden.

Også Mehren ble tvunget til å forholde seg til den sterke bølgen fra Profil-kretsen. Lunden forlot selv denne kretsen som med utgangspunkt i modernismen etter hvert stod for et markert venstrepolitisk engasjement.

– Mehren skrev essaysamlinger og debattartikler der han var kritisk til ny-enkelheten til folk som Jan Erik Vold og Arild Nyquist. Hans innvendinger var mer rettet «imot det de sier de gjør, enn det de gjør» som han formulerte det.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Nye rom

Trygve Åslund, med 20 års fartstid i Aschehoug forlag, har nylig lest dikt sammen med Mehren. Han mener Mehren, som andre store forfattere, ­skaper nye rom for leserne, rom de ikke visste om fra før. Også ­lyrikeren Torgeir Schjerven har påpekt dette at Mehren som andre «store forfattere lager et eget rom for det de skriver, midt iblant oss».

Til tross for forfatterens evne til å gi tekstene mange lag, er diktene likevel umiddelbart tilgjengelige, mener Åslund.

– Jeg vil understreke hans vilje til å se sammenhenger. Han tror på diktningen som en erkjennelsesvei. Om det enn bare er glimtvis, og om det så er i drømme, kan vi sanse noe som er grunnlag for våre egne indre myter. Det blir anklaget for å være metafysikk. For meg er det i så fall en metafysikk som gir mening, sier Åslund.

Religiøs

– Gjør det Mehren ­religiøs?

– På dette nivået, hvor vi snakker om kategorier vi ikke når med ren fornuft, ligner kunst og religion på hverandre. Det sublime ved kunsten og religionen har noe til felles. Mehren trekker mye av det europeiske mytestoffet inn i sin dikting. Det er stoff han også deler med de kristne mystikerne, sier Åslund.

Stein Mehren nevner selv William Blake som var svært politisk radikal, men likevel tenkte i­metafysiske tankebaner. Mehren-eksperten Ole Karlsen korrigerer bildet av den kulturkonservative Mehren og spør om vi lettere fikk øye for kultur­radikaleren om vi leste ham opp mot den litterære tradisjonen han ­hører hjemme i.

I forslaget til ny salmebok var Mehren representert med en tekst der andre del lød slik:

Der henger Kristus

Strålende i sin klage av lys: Herre

Forlat meg ikke, sier stemmen.

Også han, i dødens strie brede strøm

For at ditt liv skald dø en himmel frem

Mehren-dikt

Ole Karlsen ­mener for øvrig at et Mehren-dikt er umiddelbart gjenkjennelig. «Den poetiske teknikken, og forholdet han skaper mellom konkret sansning og billedskapningen forbundet med sansningen, gjør ham helt uforlignelig,» skriver Karlsen.

Selv om man ikke finner ­enderim og taktfast rytme, byr diktene på en bilderikdom som du kjenner igjen som tradisjonelle lyriske kvaliteter. Det hevder litteraturviter Jørgen Magnus Sejersted som blant annet er medforfatter til boken Lyrikk en håndbok. Han betegner Mehren som en svært viktig stemme gjennom et halvt århundre.

– Han er et veldig viktig symbolistisk og romantisk korrektiv til mer dominerende tendenser. Han har hele tiden vært annerledes og har alltid kombinert kvantitet og kvalitet. Han har holdt fast på noen tradisjonelle­, sentrale, lyriske kvaliteter og ­temaer knyttet til de store spørsmålene om livet, døden og det metafysiske, sier Sejersted.

Arkaisk

Som Eldrid Lunden underviser også Sejersted unge studenter i litteratur. Ved Universitetet i Bergen er diktene hans med i pensum.

– Lever diktene eller blir de oppfattet som arkaiske?

– Diktene hans lever og utfordrer. De har det mange unge venter seg av poesien blant annet det at de tar opp grunnleggende spørsmål i tilværelsen. De blir oppfattet som lærde, og arkaiske, ja, men kanskje er det det mange­ venter seg av lyrikken. Det er uansett dikt man kan jobbe med og som gir noe igjen fordi det er komplekse dikt, sier Sejersted.

LES OGSÅ: De aller stilleste trinnene

Nytt krutt

Eldrid Lunden ler godt.

– Unge vet ikke hvem disse folkene er. Den eneste de har hørt om er Jan Erik Vold og Gunvor Hofmo. Paal-Helge Haugen og Stein Mehren hvem er nå det? Det har med skolen å gjøre. Vi har elever som ikke har hørt ordet modernisme, sier hun.

– Hver generasjon må tro de har funnet opp kruttet. Å lære seg respekt for tradisjonen tar tid. Det avgjørende er å få til det språket som er deg nærmest. Det bestemmes av hvem du har lest, men det er godt mulig å bli en god poet uten å ane hva modernisme er, sier hun.

Musikk

Komponisten Ståle Kleiberg er av flere som har komponert musikk til Mehren-ord. I 1991 skrev han det timelange verket Rosevinduet for resitatør, kammerorkester og orgel. Diktet Vi reiste engang katedralene er det første av de syv diktene verket er komponert til.

– I Mehrens poesi settes ord fra ulike erfaringsområder sammen til grensesprengende metaforer – poetiske bilder som gir meg et nytt blikk på hva det vil si å være menneske. Det velkjente viser seg fra nye og uante sider i diktene­. Han har et presist og originalt blikk og en enestående evne til å kombinere det han ser. Dette gjør at det svært ofte blir en overskridende erfaring å lese ham. Forbindelser som ikke ligger i dagen trer i Mehrens diktning frem, og får meg til å ane en større sammenheng, sier Kleiberg.