Kultur

Digital klem

Kan digitale tjenester slukke vårt ­sosiale omsorgsbehov? Digital omsorg bør være et supplement til den analoge, mener professor i medievitenskap.

«Vi er her for å hjelpe deg hvis du trenger en pause», er beskjeden som dukker opp fra Facebook om du endrer sivilstatus fra å være i et forhold til å være singel.

Det er Facebooks «Compassion­ team» som har utviklet denne tjenesten. Siden 2015 har de hjulpet deg å fjerne bilder, se mindre av og begrense innsynet til ekskjæresten uten å måtte fjerne vennskapet på Facebook.

Teamet bestående av produktutviklere så vel som psykologer og sosiologer fra prestisjefylte amerikanske universiteter, har som oppgave å designe tjenester som skal gjøre det lettere å komme seg gjennom vanskelige­ situasjoner. Når en tenåring blir mobbet, et forhold tar slutt ­eller noen går bort, skal teamet lage løsninger som hjelper oss å håndtere dette.

«Du trenger ikke bekymre deg, vi kommer ikke til å varsle ­‘eksen din’ om endringer du gjør», er beskjeden videre.

LES MER: Smarte hender

Digitale venner

– Jeg blir litt betenkt når jeg hører om det, sier professor i medievitenskap på Westerdals ACT, Faltin Karlsen.

– Med dette får folk et enda mer intimt forhold til Facebook. Det kan virke vennligsinnet, men resultatet er at de vikler seg mer inn i livene til folk, og da blir det nødvendigvis vanskeligere å ­vikle seg ut igjen.

Karlsen refererer til den ferske kritikken fra tidligere toppsjef i Facebook, Sean Parker, som nylig radbrekket sin tidligere arbeidsgiver i en tale. «Facebook utnytter en svakhet i den menneskelige psyken. Bare Gud vet hva dette gjør med våre barns hjerner», var beskjeden hans.

Men selv om Karlsen er kritisk til at mektige aktører som Face­book blander seg i vårt kjærlighetsliv, er han ikke kritisk til ­digital omsorg i seg selv. Innenfor Karlsens fremste ekspertområde, dataspill, er eksemplene mange på at onlinespill kan være en viktig arena for omsorg.

– Onlinespill er en sosial arena som kan gi veldig intense sosiale opplevelser, der man blir godt kjent med folk og utvikler langvarige venneforhold. Jeg har selv opplevd folk som har kommet ut som homofile eller fortalt om vanskelige familieforhold, forteller han fra sitt doktorgradsarbeid med spillet World of Warcraft.

– Det viser at online sosialisering kan være kjempeviktig, og i noen perioder en viktigere arena enn livet offline.

Robotvenn

I går publiserte Vårt Land en artikkel om fremtidens eldreomsorg bestående av automatiske bad og pilledispensere. Men det er ikke bare rutine­messige praktiske oppgaver som kan løses med såkalt velferdsteknologi.

Helsedirektoratet er nå i gang med et prosjekt som skal bruke digitale verktøy til å behandle blant annet angst, depresjon og søvnvansker. Fra før er opplæring i sosiale medier til eldre brukt for å motvirke ensomhet.

Og nettopp ensomhet er en av de følelsesmessige utfordringene teknologibransjen tror den lille roboten Pepper fra Softbank ­Robotics kan hjelpe med. Verdens første humanoide, altså menneskelignende robot, er helt autonom og kan både gjenkjenne og utrykke følelser.

– For eldre som ikke har ­familie eller barn som har tid til å besøke, kan en slik robot være en oppmuntring i situasjonen de er i, sier Karlsen. Han er likevel ­ambivalent til roboter som Pepper.

– Problemet er at man forsøker å bruke maskiner til å kompensere for dårlig fungerende samfunnsstruktur, der mennesker har blitt så individualiserte at vi bruker teknologien som erstatning for menneskelige relasjoner.

Kombinert med et mer avansert program for samtale, er det lett å se for seg at Pepper kan bli mer enn en venn. Allerede på 1970-tallet klarte forskere på MIT Artificial Intellegence Laboratory å simulere samtale mellom mennesker og maskiner med chatroboten ELIZA, som blant annet kunne simulere en psykolog.

Det viste seg at mennesker ­åpnet seg for ELIZA og fortalte sine dypeste hemmeligheter.

– Dette ser vi i spill også, at man får nok distanse til at man tør å være mer åpen, sier Karlsen.

I dag er digital psykologi tema i internasjonale psykologitidsskrifter. Tidligere leder for US National Institute of Mental Health, Tom Insel, er så over­bevist at han forlot sin nye jobb i Google for å starte grunderbedriften Mindstrong. Planen er å lage en form for digital psykolog du kan ha på smarttelefonen.

LES MER: Lev lenge, dø fort

Krise-chat

Hver dag tar mennesker i krise kontakt med Kirkens SOS, en gratis anonym samtaletjeneste på telefon, melding og chat, for personer i følelsesmessig eller eksistensiell krise. Tjenesten har, i motsetning til Pepper og Facebook, men i likhet med onlinespill, en person i den andre enden.

– Vi ser særlig økt pågang på chatten hos oss. For en del mennesker er det lettere å snakke om vanskelige ting der. Ting man opplever som unevnelig blir kanskje mulig å snakke om like­vel, sier generalsekretær Leif Jarle Theis.

Statistikken bekrefter antagelsen hans. På chat handler 50 prosent av samtalene til Kirkens SOS om selvmordstanker, mens det på melding er 30 prosent og 15 prosent på telefon.

Kan tjenesten deres være en erstatning for analog samtale?

– For noen er chatten det første stedet de tør snakke om krisene sine, men for mange er det et viktig steg mot å våge å være åpen om det vanskelige og prate med noen, en til en. Selv om det ikke er øyekontakt, kan chatten gi nærhet og varme, og være et supplement og et alternativ til en til en-samtale, sier Theis.

LES OGSÅ: Fortrolige samtaler på nettet må ha enda tydeligere rammer enn når praten skjer ansikt til ansikt, mener nettprest.

Supplement

Den digitale omsorgen bør være et supplement til den analoge, mener Fatin Karlsen. Selv om hjelp av Facebook med kjærlighetssorg, prat med venner på World of Warcraft ­eller samtaleterapi med roboten Pepper kan være fint, er det noe som mangler.

– Det er så mange sider ved den fysiske omgangen med folk som er viktig, særlig når man vokser opp og skal bli et fungerende menneske i et samfunn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur