Dette er landets eldste prekestol

Folkemuseet på Bygdøy forteller historien om reformasjonen. For å gjøre det inviterer de søndag til en vandring fra stavkirke til Hans Nielsen Hauges fengselscelle og til åpningen av en ny utstilling.

– Jeg har aldri riktig skjønt hvor viktig reformasjonen var før jeg så hvor mange bygg som ikke ville vært her om det ikke var for reformasjonen. Jeg har heller ikke innsett hvor forskjellig den ble opplevd i Tyskland og i Norge. Der var den i større grad en folkelig bevegelse enn her hvor det var noe kongemakten gjennomførte, sier arrangementsansvarlig Karine Munch.

Vandringen hun har lagt opp leder fram til museets kirkehistoriske samling og en ny, permanent utstilling om reformasjonen. 19 gjenstander er hentet fram fra magasinene, og de forteller alle sin del av historien. Den ene tingen som forteller mest er antagelig prekestolen. Forkynnelsen av Guds ord ble en avgjørende del av den reformerte gudstjenesten. Prekestolen ble derfor like viktig som alteret.

Prestens gave

I 1862 ble den gamle steinkirken i Degernes i Østfold revet, for å gi plass til et større gudshus. Prekestolen ble reddet unna, og i mange år lå den i kong Oscar 2.s samlinger sammen med mye annet kirkeinteriør som ikke lenger var i bruk. I dag regnes den for å være den eldste bevarte prekestolen i Norge. Den er datert 1554.

Under den nordiske syvårskrigen (1563-70), ledet sokneprest Østen Baardsøn en gruppe bønder som kjempet mot svenskene. Presten fikk æren for at svenskene flyktet. Baardsøn måtte amputere benet etter skadene han pådro seg. Han fikk til gjengjeld to gårder som takk fra kongen. Slik ble den første lutherske soknepresten i Rakkestad en lokal helteskikkelse som hele landet etter hvert kunne lese heltedikt om i Nordahl Rolfsens lesebok.

– Baardsøn tilhørte andre generasjon lutherske prester. At han var med å gi en prekestol til kirken, illustrerer at reformasjonens vektlegging av forkynnelsen hadde slått igjennom, sier kulturhistoriker Torgeir Kjos.

Teksttavle

Ved siden av prekestolen henger en typisk tekstaltertavle fra 1600 som blant annet gjengir innstiftelsesordene til nattverden og en messetekst som fortsatt er på latin. Den er fra Heggen kirke i Buskerud.

– I tiden etter reformasjonen var det en bildeskepsis. Helgenfigurer som ble tilbedt, skulle ut av kirken. Derfor er det registrert 78 slike altertavler som gjengir tekster fra Bibel og katekisme, sier kunsthistoriker Marie Fongaard Seim.

I en monter kan du se ett av de 46 eksemplarene av Christian 3. bibel som er bevart her i landet. Reformasjonens to hovedfigurer er også med. Et portrett av Martin Luther henger ved siden av en kopi av et kongeportrett av Christian 3.

LES OGSÅ: Nils Åge Aune: – Jeg er blitt mindre skråsikker

Lange linjer

Katolisismen stakk dypt i folkelivet, men senest 100 år etter reformasjonen regner man med at den lutherske kirkeordningen var integrert i vår mentalitet og væremåte. Det er disse 100 årene utstillingen handler om. For å vise de lange linjene er et hjørne av rommet satt av til ting som går tilbake til katolsk tid.

– Denne benken fra Heddal stavkirke viser kontinuiteten. Her ser du hele norsk religionshistorie i én gjenstand, sier Kjos.

Helgener

Brudebenkens ornamentikk henter dessuten motiver fra førkristen tid. Den kan være så gammel som fra 1250. Etter kirkegodssalget på 1700-tallet ble hele kirken solgt til en storgård der benken ble stående i gjestehuset. Og benken ble med da den stua ble flyttet til Oscar 2.s samling ved siden av Gol stavkirke.

I det «katolske hjørnet» ligger det også en primstav med alle merkedagene for helgenene, en brudekrone med helgener og et røkelseskar. Brudekronen er antakelig laget i Bergen få år etter 1517.

LES OGSÅ: Prester sier nei til kirkelig gravferdsseremoni til ikke-medlemmer