«Det viktigste for å få til et godt kor, er å oppføre seg slik at sangerne får lyst til å komme tilbake»

Prisen deles ut av Norges korforbund, og går til enkeltpersoner eller grupper som har bidratt til å gi norsk korsang større utbredelse og høyere kvalitet.

Moe mottok hederstegnet lørdag 17. oktober under Norges Korforbunds landsmøte. Han hadde blitt nominert av flere, som dirigent gjennom 47 år for Nidarosdommens guttekor.

'Bereder grunnen.'

I begrunnelsen heter det at «Nidarosdomens Guttekor hvert år gleder mange tusen trøndere med variert og nyskapende musikk fremført på høyeste nivå.» Koret har et tett program og turnévirksomhet i Norge og i utland:

– Bjørn Moe har bidratt til gjennom årene å eksponere mange gutter til musikk i verdensklasse og berede grunnen for et liv med interesse for klassisk musikk. Et guttekor skifter ut alle guttesangere i løpet av en 4‐års periode. Bjørn Moe har som kunstnerisk leder og dirigent vært en mester i å ta vare på denne korte tiden, sier musikksjef Tove Ramlo-Ystad i Norges Korforbund i en pressemelding.

Ramlo-Ystad som er dirigent for det trondheimsbaserte damekoret Cantus har selv tidligere mottatt den gjeve prisen som deles ut annethvert år. Første mottaker var den nå avdøde komponisten og dirigenten Knut Nystedt i 2002.

Det hjelper ikke om du har lest tusen bøker om musikk og kan all teorien, hvis du ikke kan bruke det. – Bjørn Moe

Bygget opp mestringsarena

75 år gamle Moe begynte i Nidarosdomens guttekor som aspirant som 8-åring. Han var sanger i koret i tjue år, og assistent for tidligere dirigent og domorganist Ludvig Nielsen fra 1965 til 1973. I 1973 tok han over som dirigent. Moe har også en karriere bak seg som førsteamanuensis i kirkemusikk og musikkteori ved NTNU.

Nidarosdomens Guttekor er åpent for alle gutter i Trøndelag, og omtales i begrunnelsen som den største mestringsarenaen for gutter utenfor skole og idrett.

(Artikkelen fortsetter)

Nidarosdomens guttekor fremfører 'Nå tennes tusen julelys' i 2017. Video: YouTube.

«Ved å verdsette innsats, mestring og inkludering i alt sitt virke er Nidarosdomens Guttekor både en viktig sosialiseringsarena for gutter og en sentral rekrutteringsarena for fremtidens kulturliv i Norge. Mange av dagens komponister, artister og musikere har sine røtter som sangere i Nidarosdomens guttekor», heter det. Begrunnelsen fremhever at Moe har «et veltrent blikk for hva regionen trenger, uten å miste den individuelle sangeren av syne.»

Koret har de siste to tiårene utvidet sitt barne‐ og ungdomsarbeid med sommerleirer og gjennomført en omstrukturering av den pedagogiske oppfølgingen. I 2018 åpnet «Guttekorhuset» på Pirsenteret i Trondheim. Dette er et oppholdssted til lek, sosialisering og fritid i tillegg til øvingslokaler, undervisningsrom for en‐til‐en oppfølging og kontor til korets ansatte.

Frivillighet

– Dette er en veldig hyggelig anerkjennelse, sier Bjørn Moe til Vårt Land.

– Hva er utfordringene og styrkene ved at et kor har samme dirigent i så lang tid?

– Styrken er at du har en stabil ledelse som er trygg og forutsigbar. Særlig er det viktig, for alle sangere, men ikke minst for barn, at dirigentens reaksjoner er forutsigbare. Faren er selvsagt at de blir lei av meg. Da er det viktig å fornye seg, søke etter nytt og interessant repertoar som er klangfullt og moro, men også det som krever at man anstrenger seg litt for å komme i mål. Da kommer mestringsfølelsen. Som korleder og musikkpedagog er jeg ofte blitt spurt om hva som er viktig for å få til et godt kor. Da svarer jeg at det viktigste er at du får sangerne til å ville komme tilbake. Som dirigent må du oppføre deg sånn at sangerne vil komme tilbake. Det at det er lystbetont står ikke i motsetning til at ting kan være krevende.

LES OGSÅ: Jentene blir opplært til å ta sjanser. Bli med på korøvelse i Nidarosdomens jentekor.

Teori hjelper ikke

– Vil du si at dirigentidealet er annerledes i dag enn da du startet?

– Alt er annerledes i dag enn for 40-50 år siden. Ikke minst har du mange flere konkurrenter. I dag må du konkurrere med fotball, håndball, pc og telefoner. Og det viktigste ordet i dag er kommunikasjon. Det hjelper ikke om du har lest tusen bøker om musikk og kan all teorien, hvis du ikke kan bruke det. Det at man kan kommunisere, er noe som går igjen i de fleste yrker i dag. Og på samme måte som ledere i arbeidslivet må kunne kommunisere med sine ansatte, må dirigenter kommunisere med sangerne og musikerne, da får de lyst til å gjøre jobben sin bra.

– Sier du at rollen er mindre autoritær?

– Ja, på en måte. Fremdeles er det dirigenten som bestemmer, men du må være mer kommuniserende enn før. Det gjelder også måten du dirigerer på, og hvordan du oppfører deg foran koret. På NTNU har jeg sett mange som har lært seg å slå en taktfigur, men de bryr seg ingen ting om det å kommunisere, det å ha en retning og å forsøke å lokke med seg folk. Jeg sier ikke dette fordi det står i en bok, men fordi jeg har prøvd det.

Gleden ved detaljer

– Hva har høydepunktet vært med guttekoret?

– Det er håpløst å svare på. Det kan være store utvendige ting, som da vi sang i Peterskirken og møtte paven. Eller det å delta på en kongesigning – jeg sang guttesopran under signingen av Kong Olav i 1958 og jeg dirigerte da Harald og Sonja ble signet i 1991. Men det kan også være små 'innvendige' ting, at du lykkes med noe vanskelig, som når en liten detalj i et korverk plutselig faller på plass under en konsert.

– Du har 47 år bak deg som dirigent. Hvor lenge har du tenkt å holde på holde på?

– Man blir ikke yngre med årene. Jeg kan ikke ønske kongen død, men jeg har litt spøkefullt sagt at det hadde vært artig å oppleve en tredje kongesigning.

LES OGSÅ:

• 'Suzukis Johannespasjon er fri for all påklistret åndelighet', skriver vår anmelder

• Lars Myttings siste bok har et stort overskudd i alle ledd.

• Redningspakken til kulturlivet er klar. Nå er det klart for julekonserter i hele landet.

---

Fakta:

---