Det viktigste er å lede folk til Jesus

Noen kjenner ham som konservativ teolog i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), atskillig flere som samfunnsdebattant i radioen, avisspaltene og i TV-ruta.

Det spesielle med ­Espen Ottosen, som informasjons­leder i en tradisjonelt sett nokså alvorstung organisasjon, er at han fremstår like lys i sinnet som i det guttaktige håret. Han er ingen mørkemann, han bruker ikke forkynnerstemme når han snakker – og han hever sjelden røsten.

Utenfor det gamle hovedbygget til Fjellhaug bibelskole, hvor vi treffer han, står han på fast grunn. Men ikke bare der.

– Den gamle bedehuskulturen er et ideal for meg. Jeg ønsker å være en tydelig og frimodig kristen, uten å melde meg ut av samfunnet jeg lever i. Klart det er en fare for at NLM, med egen grunnskole, bibelskole og barnehage, blir seg selv nok.

Evig forskjell

Som en av Kristen-­Norges mest aktive samfunnsdebattanter, kan ingen beskylde 46-åringen fra Tønsberg for å ha holdt seg i sin egen kristne­ boble.

– Samfunnsdebattant, sier Ottosen og griner litt på nesa. Han liker ikke ordet. Det finnes viktigere ting enn de som handler om politiske detaljspørsmål, ­mener han.

– Helst vil jeg forkynne ­Ordet, og lede folk til Jesus. Utgjøre en evig forskjell i livene deres. Men er jeg i media, for eksempel­ på NRK TV, så må jeg følge spilleregl­ene. Når folk i NLM sier jeg burde være mer opptatt av å snakke om misjon og Jesus enn om juridiske kjønn og surrogati, så skjønner jeg dem. Men jeg skjønner også at jeg må holde meg til det temaet som er fastlagt. Ellers ville jeg garantert ikke blitt invitert tilbake.

Inspirert av prisvinnere

Det er vanskelig å ikke like Espen Ottosen som person, imøtekommende og vennlig som han er. Den konservative teologien hans, derimot, har en del problemer med. Også innenfor kirken.

At han nå er blant de tre kandidatene som kan få Vårt Lands Petter Dass-pris, tar han som en tillitserklæring. Selv om han ikke vet så mye om Petter Dass, så vet han at teologen og salmedikt­eren fra Helgeland stod for en tydelig kristendomsforståelse, som han kan kjenne seg igjen i.

Petter Dass-prisen har for ­Ottosen først og fremst vært viktig fordi han har fått treffe tidligere prisvinnere under ­utdelingene.

– Det er inspirerende å møte folk som har gjort en stor innsats for Guds rike. Særlig husker jeg prisvinneren i 2003, Marie Aakre, som fikk prisen for sin omsorgsinnsats ved livets slutt. Det var en rørende og flott prisutdeling.

3 kjappe

Favorittartist?

Roland Utbult betydde mye for meg i ungdomstiden, og jeg hører fortsatt på ham.

Hvilket TV-program liker du best?

Matprogrammer med de danske brødrene Price. ­Fantastisk sjarmerende.

Favorittevangelist 
i Bibelen?

Kanskje Lukas. Jeg liker at han er detaljert.

Hele mennesket

Espen Ottosen sier kristendom har med hele mennesket å gjøre. Dermed har troen også å gjøre med samfunnet vi lever i, mener han.

– Som kristen­ må jeg vise ­respekt for annerledes troende,­ selv om jeg kan være dypt uenig med dem.

Under en debatt i NRK om TV-serien og boken De sju Messiaser av Jonas Bendiksen, syntes Ottosen at det var interessant å lære om mennesker som kalte seg for Messias, enten de var fra Sør-Afrika eller Russland.

– Jeg sa likevel at det var forskjeller på deres Messias og min Jesus fra Nasaret. Der kan jeg ikke feige ut. Blir alt like bra, blir det ingenting igjen.

Han er enig med Ole Paus, som har uttalt i Vårt Land at «slutter kirken å være kirke, da kan den likegodt legge ned hele ­bedriften».

– Jeg tror de fleste som går i kirken ikke kommer for å bli strøket med hårene, men for å høre hva kristen tro dreier seg om.

LES OGSÅ: Advarer mot å skrote Dass

Ja til julemesser

I adventstiden får han flere forespørsler om å si litt om juleevangeliet på julemesser.

– Jeg sier aldri nei. Det er noe av det beste jeg gjør som forkynner, fordi det utfordrer meg på en helt spesiell måte. Jeg må ta høyde for at de som er der har en helt annen erfaringsbakgrunn enn meg selv. Kanskje har de ­aldri lest i Bibelen? Derfor forutsetter jeg minst mulig, og prøver å finne ord og uttrykk de forstår.

– Hva slags ord og uttrykk?

– Jeg bruker ofte historier fra Bibelen. De sier det meste. Jeg forklarer bibeltekstene i stedet for å «preke» om dem. Det fungerer ofte best uansett hvem som hører.

Farlig rock

Særlig på 1960- og 70-tallet ble det fra flere taler­stoler på bedehusene tatt et kraftig oppgjør med pop- og rockemusikken. I Fast Grunn nr. 4. 1982, advarte daværende redaktør, Jon Kvalbein, på det sterkeste mot å bruke rockemusikk i kristen sammenheng. Da var Espen ­Ottosen elleve år. Noen år senere begynte han å jobbe i en kristen nærradio i Tønsberg.

Han hadde ikke lest Kvalbeins artikkel, men han hadde lest boka Baklengs djevelskap i rock 'n roll, hvor det ble påstått at et satanisk budskap kunne høres hvis bestemte rockesanger ble spilt baklengs. Queens «Another One Bites The Dust» skulle visstnok være et skrekkeksempel.

– Jeg spilte Queen-låten baklengs i nærradiostudioet, om igjen og om igjen, med ørene på stilker. Men jeg hørte ikke noe mistenkelig.

Trommet seg ut av NLM

Tidlig i tenårene ble Espen Ottosen med i det rytmiske ungdoms­koret ­Underveis i Tønsberg. På noen bedehus fikk de beskjed om å ikke ta med trommer. På Eik ­bedehus i Vestfold, der Espen gikk på møter på den tiden, var ikke rock og rytmer noe problem.

I dag har Fjellhaug bibelskole egen musikklinje med el-gitarer, keyboard og trommer i øvingsrommet. Flere av foreldrene til dagens musikkstudenter fikk derimot sannsynligvis høre at dette var synd og fanteri.

– Synet på rock i NLM har vært kritikkverdig, men jeg har inntrykk av at det har vært regionalt. Uansett er det ikke et kapittel i vår historie vi sånn uten videre bare kan glemme.

I NLMs blad Utsyn gjorde ­Espen Ottosen for ti år siden et intervju med overskriften «Trommet seg ut av NLM». Det var med en mann som hadde måttet forlate NLM-menigheten sin fordi han hadde spilt trommer der.

– Det er en vond historie. Den må ikke gjenta seg.

LES OGSÅ: Ola Bremnes: – Blir nok aldri ferdig med Petter Dass

Elsker idrett

På hjemme­siden til Fjellhaug bibelskole annonseres KRIK-linjen deres som «En deilig kombinasjon av bibel, idrett og friluftsliv». For noen tiår siden ble idrett av flere NLM-profiler nærmest bannlyst.

Espen Ottosen vet det, slik han er klar over musikksynet de hadde.­ Og han er ikke stolt av det. Selv spilte han aktiv fotball til han var 14 år.

– Jeg sluttet fordi det var så mye annet interessant å drive med. Men jeg har alltid elsket idrett. Som med synet på rock, var nok NLM delt i synet på idrett også. Kritik­erne snakket vel høyest.

Da en av sønnene hans for noen år siden tok bronsemedalje på 1.500 meter i NM, og året før det igjen slo årets bronsemedaljør på distansen under VM, Filip Ingebrigtsen, i junior-NM, var det langt i fra en skeptisk pappa som heiet fram sønnen.

– Jeg var kjempestolt, smiler han.

Det var han også da Norges første internasjonale alpinstjerne, Ole Kristian Furuset, snakket åpent om kristentroen sin. Deretter kom Rune Bratseth, Kristen Skjeldal, det kom mange­ kristne toppidretts­utøvere på 1980-tallet.

– KRIK var viktig, de understreket gleden i både idretten og i troslivet, uten å glemme det sentrale i evangeliet. Det er slik det bør være; at troen og livet går hånd i hånd.

Tre kandidater er nominert til årets Petter Dass-pris

• Olavsfestdagene ved Petter Myhr
• Marianne Uri Øverland, direktør ved Kirkelig pedagogisk senter og IKO-forlaget.

• I dag, 5. desember, presenteres tredje kandidat: Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband.