– Det var så deilig å gjøre disse tekstene sammen. Folk sa: 'Men, var det ikke trist?'
– Nei, det var utrolig kjekt! Og jeg tror det var livgivende for pappa. Så herfra og ut kommer nok dette til å prege mitt forhold til kveldssalmer, sier mezzosopran Mari Askvik.
Erlend Berge
– Mari Askvik – jeg lurer på: Den vakre, sterke, nesten urovekkende stemmen din, hvor «fant» du den? Eller husker du når du tenkte – jeg vil bli sanger!
– Det var da et veldig hyggelig spørsmål. Husker ... jeg husker en gang på videregående, jeg skulle synge folketonesalmen Å her møter mangt på en skolekonsert – den er så flott. Den handler om at vi skal gjennom alt dette her, da ... å gjev eg kunne alt vondt lat vere, og gjeve eg kunne det gode gjere, og gjev at eg aldri sa eit ord, til meins for nokon på denne jord - og så kommer det: Han sat der uppe på Himmeltrona, han åtte fagraste kongekrona, men då han såg meg i naudi gret , til jordi ned han seg sende let ... jeg kjente den sangen gjorde godt. Og da var det at mattelæreren min sa at, Mari, den må du synge i begravelsen min. Det kan være det var da.
– Du vokste ikke akkurat opp med noen gullstrupe, har du sagt. Nå synger du i operaproduksjoner og i oratorier, du gjør samtidsmusikk og de norske folketonene er en lett del av hjertet, du har levd med dem hele tiden. Og nå solist i flere av sangene på Kammerkoret Novas siste plate, «Of Light and Dust»: tema er tro møter tvil, en samling jødiske og kristne sanger i ny «bunad». I en tid hvor livsanskuelser kolliderer med massemord, synger dere altså tro opp mot elendigheten. Virker det, tror du?
