Hvilken verdi har alt du har lest, når det er krise? Kanskje skuffende lite av det er av betydning, men forhåpentligvis noe. Jeg har i alle fall kjent at de viktigste møtene mine med litteratur kommer tilbake til meg nå. De tekstene som har rørt ved en grunnfrykt, en grunnlengsel. For min del er det særlig ett forfatterskap, og det er Nathanael Hawthorne sitt.

Jeg møtte Nathanael Hawthorne (1804–1864) første gang som student på Blindern, med en novelle på pensum: «The Minister’s Black Veil» (Det svarte sløret). Senere leste jeg flere av novellene og romanene hans, der den mest kjente er The Scarlet Letter (Den røde bokstav). Alle tekstene handler på sett og vis om isolasjon, om hvor vondt den gjør, og hvor viktig den kan være som en uunngåelig del av livet. De handler også om skyld og ansvar.

Overbærenhet

Noe av det som uroer meg mest i denne tiden, er hvordan vi snakker om moral og solidaritet. Det er tid for å bruke disse ordene, ble det slått fast på Verdibørsen i P2 for en uke siden, og det er helt sant. Men hva betyr det? Hvem er moralske overfor hvem? Vi har en moralsk plikt til å følge reglene regjeringen har satt for å håndtere pandemien. Vi må velge å ha tillit til fellesskapet og styresmaktene. Men det er et annet moralsk aspekt som er like viktig.

Det handler om å vise omsorg, forståelse og overbærenhet overfor dilemmaene hver enkelt står overfor. Vi må anerkjenne ofrene hver enkelt gjør, og at det koster dyrt. Vi må være strenge med oss selv, men forsiktige med å dømme andre. Å smile til dem du møter på butikken er mer moralsk enn å mistenkeliggjøre dem du synes du ser der litt for ofte.

På spissen

I «The Minister’s Black Veil», møter presten Mr. Hooper plutselig en dag opp med et svart slør over ansiktet. Dette skaper frykt og usikkerhet i menigheten. Hva er meningen med symbolet han har over ansiktet, som liksom skiller ham fra dem? Han fortsetter å bære sløret inn i døden. Hans siste ord er en slags tordentale. Han anklager alle som har nødet ham til å ta av sløret, til først å fjerne sitt eget. For han ser rundt seg, og over hvert eneste ansikt, ser han et svart slør!

Hawthorne viser hvordan mennesket er alene, til syvende og sist. Vi kommer aldri helt inn på hverandre. Bøkene uttrykker den dypeste smerten ved å leve på jorda, og koronavirsuet har satt denne tilstanden på spissen. Å handle moralsk i vår situasjon, betyr ikke ene og alene å følge regler, men å anerkjenne det som gjør vondest for den enkelte. Hawthorne gir ingen løsninger, men bøkene hans minner oss om hva nestekjærlighet er under disse vilkårene. Nestekjærlighet er tålmodighet, overbærenhet, tillit, tilgivelse.