Kultur

‘Det skal være alvor i uttrykket’

Respekt for tradisjonen er viktig for dagens ikonmalere.

Bilde 1 av 3

– Jeg maler i en nokså streng russisk tradisjon, sier Sven Aasmundtveit.

I kapellet på MF vitenskapelig høyskole i Oslo vises for tiden ikoner malt av Sven Aasmundtveit. Utstillingen går videre til galleriet Katakomben i Bok & Media 14. mars, der også Ragnhild Elisabeth Nyheim Grønseth skal være representert med sine arbeider.

Utstillingen i Katakomben viser variasjon i stil innen ikontradisjonen.

Streng Jesus

– Min måte å male på er litt mer tilbaketrukket sammenlignet med Grønseth. Hun står i en mer gresk tradisjon, med mer livlig bruk av farger og motiver, forteller Aasmundtveit.

Han stiller ut nærmere 30 ikoner med åtte motiver fra fortellingen om Jesus, fra bebudelsen til himmelfarten. I tillegg vises sentrale Maria-motiver, Jesus som allhersker (Pantokrator) og Det hellige ansikt (Mandylion).

I de fleste russiske ikoner er Jesus streng og alvorlig – ganske fjernt fra moderne, vestlige «glansbilder» av en øm, mild og kjærlig Jesus.

– Det skal være et alvor i uttrykket, men det finnes mange nyanser mellom disse to ytterpunktene. Det er noe jeg ønsker å få frem i mine ikoner.

Ikoner males gjerne med skarpe skiller mellom de forskjellige fargelagene. Aasmundtveit er også inspirert av nyere måter å male på, der fargelagene kan gå mer mykt over i hverandre.

Malingen er eggtempera, en gammel teknikk.

– Det handler om å ta vare på gammelt håndverk. Jeg vil ikke kalle meg kunstner, det er mer et kunsthåndverk.

LES OGSÅ: Reiser ikon-museum i Romania med norske midler

Respekt

2. februar åpner Solrunn Nes sin utstilling i Hoeggen kirke i Trondheim. Nes er en kjent formidler av ikonkunst både i Norge og internasjonalt. Aasmundtveit kjenner godt til hennes arbeid.

– Det er lett å kjenne igjen hva som er malt av Nes. Fargebruken skiller seg ut, med mange lyse fargetoner. Hun er veldig dyktig, sier han.

Nes forteller at hun er trofast mot tradisjonen og det dogmatiske innholdet. Uttrykket utvikler seg like fullt med tiden, og Nes har sett flere gode eksempler på fornyelse, særlig i Russland og Ukraina.

Fra sitt eget arbeid med Rosenkransen nevner hun at hun har gitt de romerske soldatene historisk korrekte uniformer. I motivet «Visitasjonen» har hun lagt inn et abstrahert jødisk landsby bak Maria og Elisabeth.

– En ikonmaler må først lære å bli kjent med den overleverte ikonografien. En fornyelse av denne krever respekt og forståelse for tradisjonen, sier Nes, som hovedsaklig er inspirert av greske forbilder.

LES OGSÅ: Vil skape religionsdialog med supermodellikon

I svigermors lære

Aasmundtveit er også pastor og salmedikter. Hans interesse for ikonet ble vekket av språket i ortodoks teologi – og av svigermoren, Hæge Aasmundtveit. Sistnevnte har mer enn 40 års erfaring som ikonmaler.

Ikonets popularitet i protestantiske Norge har holdt seg nokså jevn siden den gang, tror Sven Aasmundtveit.

Utstillingen Galleri katakomben blir hengende ut fastetiden. Her skal det være mulig å kjøpe seg et ikon. Salg er ikke noe problem så lenge ikonet ikke er innviet, mener Aasmundtveit.

– Når ikonet et innviet til et kirkerom eller til en person representerer det nærværet av Jesus.

---

Ikoner

  • Ordet «ikon» er gresk og betyr bilde.
  • Ikonkunsten vokste frem i det bysantinske keiserriket, som oppsto på midten av 300-tallet.
  • Hellige bilder innen gresk og russisk kirketradisjon.
  • Motiv og tema er strengt knyttet til kirkens lære. Stil og uttrykk varierer mer.
  • Greske ikoner skiller seg fra de russiske gjennom form og teknikk. Formen har mer volum og plastisitet. I den russiske tradisjonen er figurene mer abstraherte. Det teologiske innholdet er det samme.
  • Både katolikker og protestanter har i dag et nært forhold til ikonkunsten.
  • Kilde: Store norske leksikon og Solrunn Nes.

---

Les mer om mer disse temaene:

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur