Det jødiske samfunnet i Norge krymper

«Det jødiske Norge kan forsvinne» er overskriften på Minervas temanummer om jødedom. Stadig flere jøder blir sekulære. Samtidig glir flere unna slik at landets største jødiske menighet i Oslo har krympet fra 1000 til 700 medlemmer på 15 år. Kjernen av troende som går i synagogen blir stadig mindre, konstaterer tidsskriftet.

Det Mosaiske Trossamfund i Oslo ledes av Ervin Kohn. Han sier at menighetens kjerne alltid har vært liten.

– Vi er uansett veldig få overalt i verden. Jødene er en av Norges fem nasjonale minoriteter, og myndigheten tar det ansvaret på alvor opplever jeg, sier Kohn.

LES OGSÅ: Jødisk ungdom havner i skvis på helligdager

Usigelig trist

Minervas redaktør Nils August Andresen understreker alvoret i sin leder.

– For meg ville det være usigelig trist om det skulle skje, skriver han, og peker på jødenes rike kulturarv som en del av det europeiske fellesskap og historie.

Direktør Guri Hjeltnes ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) sier det er en berikelse for Norge at vi har en jødisk minoritet.

– Det sentrale må være at samfunnet ivaretar et rom for den jødiske minoriteten, både kulturelt og religiøst, og at det skal være trygt å være jøde i Norge. Forskning gjennomført av HL-senterets forskere Cora Alexa Døving og Vibeke Moe har vist hvordan minoriteten selv er opptatt av denne rike arven og at en jødisk identitet ikke sentreres rundt en offerstatus eller Holocaust. At det skjer en sekularisering i miljøet er et uttrykk for en generell samfunnstendens, jødene er mindre religiøse i Norge i dag enn de var for 50 år siden, sier Hjeltnes.

LES OGSÅ: Haim Casas (34) vil bli ein av dei første spanskfødde rabbinarane på over 500 år

Internasjonalt miljø

Sidsel Levin var tidligere direktør for Jødisk museum i Oslo. Hun mener den jødiske kulturen i Norge først og fremst endres fordi unge jøder har mer global forankring enn foreldregenerasjonene.

– Mens vi som er eldre dør ut, kommer det til jøder fra andre land som ikke bærer den norsk-jødiske historien, og som kanskje ikke er like interesserte i å delta i de organisasjonene som var viktige for våre forfedre å bygge opp, med vedtekter og drift knyttet til norsk organisasjonskultur.

Hun viser til jøder fra andre land som er her på grunn av arbeid eller giftemål. De ivaretar ofte tilhørighet ved å feire høytidene sammen med familie. Hun mener også en del unge opplever det som krevende å leve som jøde i et lite land som Norge.

– Som annen ungdom reiser også norske jøder ut i verden, og en del blir boende. Noen mener det er enklere å bo i USA eller England, hvor det er flere jøder og flere menigheter. Noen føler seg utrygge og drar til Israel. Og vi som blir boende har blitt vant til å gå til gudstjeneste bevoktet av politi med maskinpistoler. Det skulle en ikke trenge å venne seg til i Norge, sier hun.

LES OGSÅ: I Norge klarer vi sjelden å ha en samtale om jøder som ikke handler om enten Israel eller antisemittisme

Lys fremtid

Ervin Kohn anslår at det er opp mot 1500 jøder i Norge. Av dem er 3-500 ikke medlemmer i trossamfunnet. Oslo-synagogens forstander mener menigheten er blant de mest levende i Europa.

– Aktivitetsnivået overgår langt vår størrelse. Dessuten har vi klart å gjøre noe med forgubbingen vi ser i jødiske menigheter. Vi ser en oppvoksende generasjon som er deltakende på en annen måte. Vi ser absolutt en lys fremtid, sier han.

Økende antisemittisme vil alltid være en trussel, men slik er det ikke her nå, mener Kohn.

– Nesten tvert imot. For to år siden fikk vi en lov som beskyttet vår rett til tidlig mannlig omskjæring. Hadde vi fått et forbud, ville nok det jødiske samfunnet i Norge over tid blitt borte. Her er Norge nå et eksempel for andre nasjoner. Mange gikk inn for et forbud, og det ville vært en antisemittisk lov. Forbudet mot kosher slaktemetode fra 1930, er den eneste resten av antisemittisme i lovverket. Det er fortsatt en skamplett på den norske lovgivningen, sier Kohn.

LES OGSÅ: – Har dere møtt en jøde før?

Velger museet

I en reportasje har tidsskriftet møtt en rekke unge norske jøder. De er stolte av sin jødiske arv, men de tror ikke på Gud. Flere av de spurte velger å være med i arbeidet med og miljøet rundt det jødiske museet i stedet for i synagogen. Det bekymrer noen at så mange ikke kommer til synagogen før de ser at de er avhengige av den for at barna skal få ta del i tradisjonen.

Jonas Kahn (31) sitter i styret til Det Mosaiske Trossamfund i Oslo. Han ser på Israel som en trygg havn. Flere viser til attentatet i København der en jøde ble drept.– Det er mange små hendelser i Norge også. Jeg tror ikke det blir bedre, og jeg ser på vennene mine som flytter fra Malmø. De ser ikke for seg et liv med barn der, sier Kahn.

Mange spør seg om de bør flytte fra Norge.

– Og det er så synd. Vi har livet vårt her. Vi vil ikke bli flyktninger, sier Leoni Abrahamsen Kohn (29).