Bøker

Det hellige og alt det andre

Sarah Zahid mener det å stille kritiske spørsmål er grunnleggende for all frihet. Og for å tro.

«Hvordan holder Gud styr på alle utgavene av Sarah?»

Setningen er hentet fra debutboka til Sarah Zahid, La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve.

Sarah i diktsamlingen, i alle sine varianter, er ganske sammenfallende med Sarah Zahid, forfatteren vi møter på Holmlia bibliotek. Begge er 21 år gamle norsk-pakistanere, oppvokst her, på Søndre Nordstrand. Men mange navn har blitt endret og situasjoner redigert, forsikrer Zahid. Dessuten har det som ifølge forfatteren var et fragmentert mylder av barndomsminner og notater på mobilen, fått struktur og en narrativ oppbygning mellom to permer.

Zahid viser oss rundt på biblioteket før vi finner en stille og sval krok i underetasjen. Hun setter fra seg den lilla Fjellreven-sekken. Fra en button festet i det slitesterke stoffet, smiler Trine Skei Grande hjertelig.

Ville det gode

Interessen for litteratur kom før interessen for politikk. Zahid deltok i samfunnsdebatten allerede før hun ble medlem av ungdomsorganisasjonen til Norges mest liberale parti. Zahid har slik blitt vant til å forholde seg til vanskelige spørsmål, om for eksempel integrering, kvinnesyn og religion.

Men så har du gitt boka en så positiv tittel?

Ja, selv om noen har lurt på om den er ment ironisk. De har trukket ut de vanskelige tingene i boka og tenkt at den handler om anoreksi, et afghansk barn uten tomler, ja, folk som har problemer. Men jeg synes det er en veldig optimistisk bok. Sarah er en dagdrømmer. Det er noe fritt og fint i det, selv om det hun drømmer om er ting hun ikke har.

Zahid ønsket også at tittelen skulle understreke det universelle, heller enn det flerkulturelle.

– Å ville det gode, og drømme om noe bedre, det er det alle mennesker strekker seg etter, sier hun.

– Er det nesten et trosspørsmål, om livet er grunnleggende godt?

Det er i alle fall noe religiøst i det for meg, sier Zahid.

Gjennom diktsamlingen er islam tilstede i noen konkrete ting: ramadan, et koranstativ, et bønneteppe.

– Jeg tror allikevel at de viktigste religiøse aspektene i boka finnes mellom linjene.

LES MER: Knallsterk roman om «det norske».

Flyvende bønneteppe

Zahid bærer ikke hijab. Det lange svarte håret henger ned over en rød og hvitprikkete sommerkjole. Det er ingen ytre markører som signaliserer at den unge jenta er en troende muslim. Hun kunne kanskje ha skrevet mer direkte, for eksempel om moskeen og strukturene der, sier hun, før hun tenker seg om et øyeblikk.

– Men det er ikke det tro handler om for meg. Det handler mer om å stille meg selv spørsmål. Selv det å ikke finne svar kan være en tilnærming til Gud.

I et av diktene ser Sarah tilbake på at hun, seks år gammel, lekte at bønneteppet var det magiske, flyvende teppet fra filmen om Aladdin.

Et barn skal ikke få kjeft for at det drømmer, selv på et hellig teppe, sier Zahid.

Det er en uskyld over barndommen, og det handler egentlig om identitet: å ikke bli begrenset av omgivelsene og omverden.

– Identitet er et tema som går igjen i diktene?

Det er nok en litt usikker identitet som kommer fram, og det handler ikke først og fremst om en konkurranse mellom to kulturer. Sarah er rett og slett usikker fordi hun er ung. Jeg har jo vært i en slags overgangsfase inn i voksenlivet, selv også, sier Zahid.

«Du er ganske følsom til å være fra østkanten» er en av forventningene til ulike identiteter Sarah blir konfrontert med i boka.

Jeg har lekt en del med stereotypier og kontraster. Som når Sarah på bursdagen sin får et gavekort fra Bikbok, og et koranstativ. Heller ikke her handler det om at tingene er i konflikt. Vi som er andre generasjons innvandrere blir ofte satt i bås, folk prøver å fortelle oss hvem vi er. Men vi er motsetningsfylte, alle sammen. Og vi forandrer oss.

LES MER: Forsøk på sosial kontroll av minoritetskvinner kommer også fra majoritetsbefolkningen.

Hellig frihet

Zahir er med i Ahmadiyya-menigheten, med moské på Furuset i Oslo. Ahmadiyya er en retning innen Islam, selv om deler av det internasjonale, islamske trossamfunnet ikke vil anerkjenne ahmadiyyaene som muslimer.

I tillegg til at vi ikke anerkjennes utenfra, kan det være uenigheter innad i menigheten, slik det sikkert er i alle fellesskap, sier Zahid.

Jeg tenker mer og mer at gudstroen er noe iboende i meg, og har etter hvert forholt meg mindre til all den ytre religiøsiteten. Det gjør også gudstroen vanskelig å skildre med ord. Så denne setningen, «Hvordan holder Gud styr på alle variantene av Sarah?» den handler egentlig om frihet. Å ikke la seg bli definert utenfra, heller ikke av religionen.

I et annet dikt skriver Zahid: «er frihet bare hellig? eller er frihet alle andre ting?»

For alle religiøse er det å få lov til å tro på Gud noe hellig – det er friheten vår, sier Zahid.

Men som troende må du også stille kritiske spørsmål, og gjøre alt det andre, sier hun.

– Kan man komme i skvis? På den ene siden må man kjempe for friheten til å utøve sin religion, på den andre siden kjempe for frihet innad i et religiøst miljø?

Ja, akkurat. Og vi som står i dette er veldig underrepresentert. Man hører enten om religiøse eller ikke-religiøse. Men jeg tror veldig mange tenker som meg.

Frihet er også et ideal for Zahid når hun engasjerer seg politisk.

Jeg tror at å stille kritiske spørsmål er grunnleggende for all frihet. Det er det jeg gjør, både i boka og i politikken. Og så er det dette, at min frihet slutter der din begynner. Det kan også handle om frihet fra seg selv, sier Zahid, og refererer til den spirituelle veilederen og forfatteren, Eckhart Tolle.

– Det er mye varme i skildringene av fellesskapet med venner og familie i boka. Er Gud i det også?

Ja, jeg tenker at når du ser på vennene dine og er takknemmelig, så er du takknemmelig overfor Gud. Hvis ikke Gud, så noe annet overordnet.

I samfunnet vårt er alt veldig svart-hvitt. Det er forventet at du enten er utrolig konservativ eller ekstremt liberal. Men så dreier det seg egentlig om to ulike sfærer, det indre og det ytre. Poesien er viktig for meg fordi den handler om det som skjer på innsiden, mens politikken er viktig fordi den handler om det som skjer på utsiden. Det må være mulig å finne en mellomting, og å være interessert i mye forskjellig. Det er det jeg er selv, som liberal politiker og muslim. Og poet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker