Teater

'Det er vi som snakker ny norsk'

Det Norske Teatret utvider med en scene på Stovner. Dermed får Oslo en profesjonell scene på en kant av byen som har sine problemer, men som også bobler av kreativitet og viktige fortellinger.

En junidag i fjor dro jeg med T-banen til Rommen skole for å se en forestilling med den frie teatergruppa Tigerstadsteatret. Det ble en kulturreise i mer enn én forstand.

Det var (med tukt å melde) første gang jeg reiste med bane 5, Vestli, og første gang jeg var på Rommen, som er et boligområde i Stovner bydel i Groruddalen. Dagen var lys og markene jeg vandret over fra T-banen til Rommen skole og Kultursenter var grønne og velstelte. Utenfor skolen sto traileren som rommet Tigerstadteatret, en gruppe som lager teater for barn og unge som ellers ikke vasser i kulturtilbud.

Perfekt match

Bare én av skoleklassene skulle få se forestillingen Tigerbussen kommer, men en jente som egentlig skulle til time, nektet å gi seg. Hun snek seg under tausperringer og skuespillerarmer, hun danset og hoppet og ville inn!

Jeg vet ikke om hun lyktes. Ikke vet jeg om hun har vært på Rommens scene heller, teatersalen som ligger i sammen bygning som skolen. Men hun har fått et nytt og makeløst tilbud nå: Onsdag denne uka var det offisiell åpning av Det Norske Teatrets innrykk på Rommen scene, og det må sies å være A Match Made in Heaven. Tradisjonsrike Det Norske etablerer en ny scene utenfor teaterhuset i Oslo sentrum, mens Rommen scene som har vært Groruddalens kulturhus siden åpningen i 2010, blir samarbeidspartner med et teater som er ledende på nasjonalt nivå.

LES OGSÅ: På Tekstlab blir ingen stemt ut. Julie (24), Ali (18) og Mohammed skriver seg inn på rapscenen med egne tekster.

Selvsagt videreføring

Fra én side sett er det en sensasjon. Men sett fra en annen side er det en nesten selvsagt videreføring av Det Norske Teatrets grunnidé. Da teateret ble grunnlagt i 1912, var det som en motkulturell institusjon med nynorsk som språk og norsk folkelivstradisjon som grunnstein.

Når teateret nå får en satellitt i Groruddalen, er det fra én side sett en motsatt bevegelse, fra bykjernene til drabantbyene. Men det er også en videreføring av teaterets historie, slik også teatersjef Erik Ulfsby understreker i sin presentasjon av nyetableringen: «Nye fortellinger, ny estetikk og nye stemmer skal løftes fram».

LES OGSÅ: Liv Riiser og Kjersti Juul oppsummerer teateråret 2018.

Ny norsk

I åpningsforestillingen Blokk til Blokk er begge disse poengene er flittig brukt. Der rapper Don Martin og brødrene Jonathan og Felipe Orellana Castro seg inn i det etablerte kulturlivet med sine egne historier om oppvekst på Stovner. Det handler om dop, vold og død. Men enda mer kjærlighet til drabantbyen, og om at små og større lykketreff, kombinert med ukuelig vilje til å overleve, har ført dem dit de er nå. De er litt sjokka over å stå på scenen på selveste Det norske Teatret, som i tillegg er et nynorskteater! Men, som Don Martin sier det på sin karakteristiske Groruddal-dialekt: Det er vi som snakker ny norsk.

Forestillingen ble en megasuksess. I løpet av året som er gått siden premieren, er den spilt på samtlige scener på Det Norske og har gått fra utsolgt til helt utsolgt. Når de nå er hjemme i Groruddalen med suksessforestillingen sin, er ringen sluttet og et lite kulturelt mirakel fullført.

Brikkene faller på plass

Tilfeldighetene ville at jeg nettopp hadde sett Blokk til Blokk da jeg dro til Rommen skole den junidagen i fjor. I tillegg hadde jeg akkurat lest Tante Ulrikkes vei – Zeshan Shakars roman om to gutter som vokser opp på Stovner. Det var en leseropplevelse som utvidet mitt indre kart over Oslo. Boka som har form av en (fiktiv) forskningsrapport der to gutter med innvandrerbakgrunn forteller sine historier, er blitt en lesersuksess av de store, og nå skal boka bli teater med premiere på Rommen scene – som seg hør og bør.

I tillegg blir ungdomsforestillingen Utafor en del av vårens program, også den har gått for fulle hus på Det Norske Teatret siden premieren i fjor vår. Her forteller fem ungdommer om sine opplevelser av å tilhøre minoritetsgrupper og gå mot strømmen, og under Svein Tindbergs kunstneriske ledelse er det blitt en teateropplevelse av de store. Forestillingen fikk to Heddapriser i fjor, nå får den et videre liv i nye omgivelser og med nytt publikum. Sånn ramler brikkene på plass, med forestillinger som bare har ventet på et nytt spillested.

LES OGSÅ: For et par år siden visste ikke Zeshan Shakar hva Tarjei Vesaas' debutantpris var. Nå har han vunnet den.

Ny forbindelse

T-bane nr. 5 til Vestli ruller både gjennom Blokk til Blokk og Tante Ulrikkes vei. Der er banen et symbol på veien ut og veien hjem. Jeg var litt flau den dagen på T-banen, hvorfor hadde jeg ikke gjort dette før? Samtidig var det en særegen opplevelse å reise fysisk til områder som en roman og en teaterforestilling hadde levendegjort for meg allerede.

Med Rommen Scene er forbindelsen knyttet mellom det etablerte kulturlivet og drabantbyens kreative potensiale, og som det ser ut nå, vil det bli all grunn til å ta turen med linje 5 til Rommen i tida som kommer. Spår jeg rett, vil teaterglade småjenter og annet godtfolk også dra den andre veien, til moderhuset i Oslo sentrum.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Teater