– Det er skammelig

Sist uke ga rapduoen Karpe Diem ut låten Attitudeproblem. I teksten ramser rapperen Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid opp en remse skjellsord – i denne remsen av ord finner vi også ordet jøde.

For Eliana Hercz ble opplevelsen av å høre sangen så sterk at hun skrev et brev til rapduoen. Det ble trykket i Aftenposten i går:

«Dere snakker om meg på lik linje med 'bikkje' og 'kødd'. Forstår dere hva det vil si når dere skriver en slik tekst?» spør Eliana Hercz i brevet. Videre skriver hun at hun ble uvel av å høre sangen:

«Det knøt seg i magen fordi jeg i løpet av barndommen har opplevd å bli slengt 'jævla jøde' etter, det knøt seg i magen fordi jeg til daglig under skolebesøk opplever at alle i klasserommet strekker armen i været når vi spør: 'Hvor mange har hørt ordet 'jøde' bli brukt som et negativt ladet ord?'. Det knøt seg i magen fordi jødisk ungdom i menigheten har opplevd å bli fortalt at 'Hitler skulle fullført jobben sin'.»

Eliana Hercz er 20 år gammel og jobber i prosjektet Jødiske veivisere, som er et informasjonstiltak mot antisemittisme. Hun har takket nei til å la seg intervjue av Vårt land, fordi hun føler hun har fått sagt det hun ville si i innlegget.

LES MER: Oppfordrer til jødehets

Fordommer

Mona Levin stiller seg solidarisk med Eliana Hercz sin kritikk mot Karpe Diems tekst.

– Det er skammelig. Når ble det greit i Norge at «jøde» og «homo» er skjellsord? Ytringsfriheten er romslig, men dette er hets og hets er ikke tillatt. Så jeg mener de burde trekke sangen eller gjøre om på den. Her burde noen sett noen røde flagg og satt ned foten, sier Levin, som er forfatter, teaterkritiker og som også selv er jøde.

En undersøkelse av Holocaustsenteret fra 2012 viser at 12,5 prosent av Norges befolkning har utpregede fordommer mot jøder. De siste årene har det vært flere medieoppslag om at «jøde» blir brukt som skjellsord. Mona Levin ser teksten som nok et eksempel på økende antisemittisme.

– Bruken av ordet «jøde» som skjellsord har vært tiltagende i flere år. I Europa ser vi igjen et økende jødehat. For eksempel var terrorangrepet i Paris rettet mot konsertstedet Bataclan, som har en jødisk eier, og mot en kosher-forretning. Likevel er dette et aspekt som utelates gang på gang: at terroren rettes mot jødiske institusjoner og mennesker.

Det er omtrent 160 jødiske barn i norsk skole. Levin frykter at Karpe Diems tekst ytterligere vil bidra til at disse blir hetset.

– Dette er hets av jøder og homofile. Når det rammer jødene, rammer det en veldig liten gruppe som har vanskelig for å forsvare seg og som lett blir ekskludert. Den nye innvandringen har tatt med seg gammelt hat, sier Levin.

LES MER: Trier fleipet om jødehets

Kaller seg «jødisk»

I Norge er det nå flere som opplever det belastende å kalle seg «jøde», og som heller vil kalle seg «jødisk». Det forteller Ervin Kohn, som er forstander i Det Mosaiske Trossamfund og nestleder i Antirasistisk senter.

– Dette illustrerer hva slags utvikling Eliana Hercz kjemper mot. I sitt arbeid med skolene jobber hun med å ta tilbake definisjonsmakten på ordet, så det ikke skal oppleves som negativt ladd.

Kohn forteller at han kjenner Karpe Diems arbeid godt. Blant annet er en av sønnene hans med i videoen til sangen Tusen tegninger.

– Jeg kjenner holdningene deres, og de er helt på plass. Men her har de gjort et feilskjær. Nå bør de komme på banen og rette det opp, sier Kohn.

LES MER: Etterforsker jødehets på Facebook

Sammenheng

Karpe Diem har framstått som representanter for det multikulturelle Norge. Blant annet handler låten Tusen tegninger om å akseptere mennesker uansett hva de tror på. I fjor fikk Karpe Diem mye oppmerksomhet da de ga ut låten Lett å være rebell i kjellerleiligheten din, som kritiserer nordmenns rasisme.

I et intervju med NRK sa Magdi i Karpe Diem at låten handler om hvordan vi omtaler hverandre:

– Den handler om dehumanisering av mennesker som er annerledes, uansett om det er etnisitet, kultur eller rase. Det er måten man omtaler andre på, å bruke skadedyrmetaforer som «kakerlakk» eller at de «strømmer over grensene», da får man også den brunsneglefølelsen, sa Magdi i Karpe Diem til NRK i november.

Karpe Diem har ikke ønsket å la seg intervjue om reaksjonene på den nye sangen. Men onsdag ble følgende uttalelse lagt på duoens facebookside:

«Vi registrer at enkeltord fra teksten til Attitudeproblem har fått mye oppmerksomhet. I verset ordene er hentet fra ramser Magdi opp en rekke begreper som i samfunnet blir brukt som diskriminerende på bakgrunn av kjønn, legning og religion – dette gjør han utelukkende for å påpeke at begrepsbruken er problematisk når den tas ut av sammenheng. Det er nettopp dette problemet Attitudeproblem handler om – at enkeltord har lett for å overskygge helheten i slike tekster, og at mening lett kan gå tapt på denne måten.»

LES MER: Otto Jespersen anmeldes for jødehets