‘Det er ikke bra å begi seg inn på mørke veier eller sette på seg den mørke hatten
– for så bli værende i det okkulte eller å være i helvetets forestillinger uten å ha et hellig mål for øyet.’
Erlend Berge
Asbjørn Bjornes - du har tatt kraftgrepet og oversatt Dantes Inferno til moderne norsk. Hvordan er det å stå der, sammen med dikteren, foran Helvetets port?
– Jo da, Dante skjelver – og han skriver så jeg opplever det. Han – som samtidig er forteller og hovedperson i sin egen bok – er den bortkomne pilegrimen som står ved inngangen og får vite at han, som har gått seg vill, skal la alt håp fare. Han synes det er et veldig hardt budskap, dette at han skal gjennom den delen av dødsriket hvor de fortapte sjelene lider. Inferno er «befolket» av en rekke skikkelser som vi kjenner igjen fra historien, fra Bibelen og mytefortellingene. Blant disse er den romerske dikteren Vergil (70–19 f.Kr.) – Dantes støtte og veileder - den eneste som kan hjelpe ham ut av helvetet, han har til og med fått mandat til det fra Himmelen.
– ... han er også på tur?
