Kultur

– Det er blitt mer av alt i kirkemusikken

Etter ti år som domkantor i Nidarosdomen er ikke Petra Bjørkhaug i tvil. – Det er mine rikeste år som kantor, sier hun.

Bilde 1 av 2

Å trekke fram en stor begivenhet i året vi har begynt på, kvier domkantoren seg for. For hvordan skal det blant annet rangeres at 300 mennesker kan velge å gå på orgelkonsert seint en lørdagskveld hver måned året gjennom? Eller at Nidarosdomens mange kor deltar på seks musikkhøymesser i løpet av året og synger ulike verk? Likevel er det en spesiell begivenhet når Nidarosdomen jentekor har Europapremiere på et verk av den internasjonale Trondheim-komponisten Kim André Arnesen.

– Det er blitt mer av alt. Kirken har et stort mangfold av uttrykk som skal forvaltes, ikke bare den historiske arven. Ønske er blitt større om å være nyskapende og prøve å finne ut hva som skal stå seg innenfor et katedraluttrykk i vår samtid. Å være domkantor er endret i seg selv fordi vi også har fått en stor oppblomstring av orgelvirksomheten og interessen. Etter restaurering av Steinmeyer-orgelet har vi en unik orgelpark som er et stort ansvar å forvalte, seir Bjørkhaug.

Sjelden musikk

Domkantor Kjetil Almenning gleder seg til å markere Bergen Domkors 10-årsjubileum 25. sept. Som åpningskonsert på Bergen Kirkeautunnale fremføres Alfred Schnittkes Rekviem og Konsert for kor, der alle tidligere sangere også blir invitert til å delta i jubileumsmarkeringen.

– Schnittkes Rekviem var ett av de aller første verkene vi gjorde, i 2009. Under Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival tjuvstarter vi med noen satser av Konsert for kor, sammen med Oslo Domkor. Dette er sjeldent fremført musikk, med store russiske klanger – et flott, romantisk verk som har likheter med Rachmaninovs Vesper, forteller Almenning.

Koster arbeid

Domkantoren ser en positiv utvikling på korfronten de siste årene, både i bredde og på høyt nivå.

– I starten opplevde jeg kirkens musikalske arbeid som en litt langsom organisme. Men etter hvert så jeg at feltet er seiglivet, og at de store, innarbeidede institusjonene som tenker langsiktig, også bærer frukter. Men det går ikke av seg selv, jeg må fortsatt bruke mye krefter på å hente inn midler til de store satsingene, sier han.

Han påpeker at det har vært en økende vilje til kirkemusikalsk satsing de siste årene.

– Norge er et rikt land, og vi har kulturstøtteordninger som nabolandene våre ikke er i nærheten av.

Klart løft

Før han ble domkantor, var Almenning freelancer og sang i Solistkoret.

– Det har skjedd mye de siste ti årene, støtten til kor-Norge har fått et klart løft. Økte midler har styrket korarbeidet, ikke minst i kirken. Kirkerådets kulturvedtak har også bidratt til å gi vind i seilene. At Kristiansand nå får gjenopprettet sin Kirkemusikkfestival, kan være en frukt av dette.

– Det ligger en stolthet i luften. Følelsen av å bli sett, også når det gjelder tildeling av midler til gode prosjekter, skaper en grunnleggende yrkesstolthet som gir gjenlyd på korfronten, sier Almenning.

Utenfor sentrum

Røa Musikkfestuker feirer 15 år og byr på Händels Messias som årets storsatsing, med Røa kirkes kammerkor og Sølvguttene.

– Vi prøver å dyrke det lokale, og vise at Oslo har mer å by på enn det som skjer i sentrum, samtidig vil vi holde et høyt kunstnerisk nivå, sier organist og leder Gunnar Petersen-Øverleir.

Støtten fra Kulturrådet er et enten eller for å gjøre store løft som Messias.

– Jeg søker om det jeg drømmer om å få, men forventer å få rundt 100.000 kroner, slik vi har fått de siste årene. Det får vi beskjed om i mars, sier han.

Det viktigste grunnlaget for festukene er det flotte orgelet Røa kirke fikk for 15 år siden.

– Infrastruktur og et skikkelig orgel er basisen, men vi må ha ekstern sponsing for å få det til å gå rundt. Det har vi fått hittil, det tar jeg som et signal på at vi byr på noe som har bærekraft, sier han.

Fromme ønsker

Kunstnerisk leder Peder Rensvik i Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival (9.–22. oktober) byr på Rossinis Stabat Mater som årets høydepunkt.

– Stilistisk er det nært opp mot opera, et høyst sjarmerende verk for kor, orkester og fire solister. Og nå sitter Henning Sommerro og skriver festivaloverture som vil innlede konserten, forteller han.

Rensvik har i mange år etterlyst kirkens engasjement for et eget økonomisk fundament for kirkemusikalsk satsing.

– Kirkerådets kulturvedtak er et skritt i riktig retning, men det nytter ikke bare med fromme ønsker. Kirken må ta vare på de fantastiske kulturskattene den forvalter, skapt i og for kirken. Vi må bli bevisste på å tilby dette på en måte som appellerer til mennesker i dag, sier han.

Han registrerer økte bevilgninger til både orkestre og kor, selv om det har en profil rettet mot det profesjonelle.

– Det er vel og bra. Men kirkemusikken fyller et like stort og viktig rom innen musikklivet, og kirken selv har ikke vært nok på alerten for å styrke sitt eget musikkliv, sier Rensvik.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur