Det enkle budskapet

Den amerikanske biskopen Michael Curry bidro med en utradisjonell preken som har fått stor oppmerksomhet. Michael Curry ble i 2015 biskop og leder for Den episkopale kirken i USA, som har sine røtter i den anglikanske kirken. Han talte varmt og inderlig om kjærligheten og siterte Martin Luther King jr.

– Hvis menneskeheten noensinne klarer å fange kjærlighetens energi, vil det bli andre gang vi har oppdaget ilden, sa han.

– Dette er ikke en veldig britisk tilnærming, og en litt utradisjonell og lidenskapelig tale i et kongelig bryllup, sier Peter Hogarth som er prest i den anglikanske kirke i Stavanger.

Overbevisning

Hogarth mener talen hadde stor relevans for vår tids mennesker.

– Biskop Michael Curry snakker høyt og tydelig om den levende kjærligheten, i en stil som ikke er helt vanlig fra en anglikansk geistlig. Bryllupstalen hadde en stil som levendegjorde de viktige, universelle spørsmålene han berørte, mener han.

Fredrik Saxegaard, førsteamanuensis på Menighetsfakultetet, legger vekt på overbevisningsevnen i Currys vigselstale.

– Han gjør noe man kanskje ikke våger ofte nok, nemlig å gå inn i det helt sentrale kjærlighetsbudskapet. Og så blir han værende i det, med stor overbevisning og patos.

– Hvordan skapes overbevisningen i talen?

– Dels handler det om fremføringen, at han er hjertelig til stede, viser følelser og gestikulerer. Det handler også om måten han bygger opp prekenen på – ikke som en argumenterende struktur, men mer som et tilbakevendende refreng. Det betyr ikke at det ikke er gjennomtenkt, men den går til logos gjennom patos, for å bruke retoriske 
termer.

Afroamerikansk?

Saxegaard mener det har blitt noe overdrevet at Currys tale står i en afroamerikansk tradisjon. Riktignok trakk Curry inn både slaverihistorien og Martin Luther King jr., men Saxegaard mener mye av prekenen kunne vært holdt av andre episkopale prester.

– Det handler mer om en nord-europeisk måte å kommunisere på, som bryter med en vest-europeisk. Den amerikanske stilen setter pris på engasjerte predikanter som våger å gjøre det enkelt, med humør, smil og direkte tiltale. En europeer kan kanskje synes at det blir litt mye, noe jeg også syns man kunne fornemme på TV-bildene fra Windsor, av de litt halvstive smilene rundt Curry.

Opptreden

Saxegaard setter pris på at Curry, med hele verdens oppmerksomhet rettet mot seg, skaper en forbindelse mellom den intime kjærligheten mellom brud og brudgom, og Bibelens ord om agape-kjærlighet, altså Guds ubetingede kjærlighet.

– Når jeg underviser mine studenter i vigseltaler, sier jeg at man kan gjøre tre ting: Å tolke, formane eller å feire. Currys tale legger vekt på det siste: Feiringen.

– Michael Currys opptreden får vel de fleste prekener i Den norske kirke til å virke litt stive?

– Jeg mener vi har noe å lære. Mange norske prester kunne med fordel sluppet seg mer løs – ikke for å bli skuespillere, men for å være mer av seg selv på prekenstolen. Det er jo litt skuffende når prester man ellers kjenner som livfulle og morsomme, stivner til på prekestolen. Jeg tror vi kunne tenkt litt mer i retning av refrenger enn argumenter, avslutter Saxegaard.

Peter Hogarth mener talens kjærlighetsbudskap kan være en påminnelse på tvers av kirkesamfunnene.

– En slik tale henvender seg til alt fra sterkt troende til ateister, og kan møte forskjellige reaksjoner. Den følelsesladde tilnærmingen kan nok være ukomfortabel for noen briter, men reserverte engelskmenn har godt av å bli ristet litt i, og dyttet over mot noe mer lidenskapelig, sier Hogarth.