Det beste i filmåret 2019

Kristin Aalens tre beste filmer

Utenlandske filmer

1. Det ville pæretreet

Regi: Nuri Bilge Ceylan

Med: Dogu Demirkol og Murat Cemcir

Tyrkia /// 3 timer 8 minutter

Y Det som griper mest, er hvordan unge Sinan etter mye strev får gitt ut en roman i sin hjemby. Det rørende er at boka skaper en tilnærming mellom ham og hans mentalt ustabile far. Gjennom et vell av samtaler gir regissøren oss innblikk i samfunnsforhold i dagens Tyrkia. Det vemodige er at både far og sønn står igjen som mistilpassede villpæretrær på landsbygda. Fascinerende av en storslagen filmskaper.

2. Sorry we missed you (bildet over)

Regi: Ken Loach

Med: Kris Hitchen og Debbie Honeywood

England /// 1 time 41 minutter

Y Det nye arbeidslivet er blitt bedragersk. En tidligere bygningsarbeider tror han skal tjene på å bli selvstendig næringsdrivende. I praksis blir han slave for et pakkeleveringsfirma som forlanger at han alltid er disponibel og aldri klager. Kona fanges i samme elendighet når hun som hjemmesykepleier ikke får lønn for all tid hun bruker på klientene. En viktig film om hva som skjer når fagforeninger er bannlyst og enhver må bli sin egen lykkes smed.

3. Lykkelige Lazzaro

Regi/manus: Alice Rohrwacher

Med: Adriano Tardiolo og Alba Rohrwacher

Italia /// 2 timer 7 minutter

Y Regissøren iscenesetter Jesu lignelse­ om Lasarus og den rike mannen på fascinerende vis: En baronesse utnytter­ landarbeidere kynisk skjønt livegenskapet er opphevet i Italia. Filmskaperen lirker inn surrealistiske og overnaturlige elementer. Det er noe overjordisk troskyldig over unge Lazzaro som aldri klager og alltid hjelper til. Han handler som et godt menneske og tenker aldri vondt om noen. Er han en helgen, mon tro?

LES OGSÅ: – Beste tiåret i norsk films historie

Norske filmer

1. Håp

Regi: Maria Sødahl

Med: Andrea Bræin Hovig og Stellan Skarsgård /// 2 timer 5 minutter

Y Mange filmer snakker lettvint om romantikk og kjærlighet, men Håp snakker sant om livet når døden truer. Anja gjennomlever en jule- og nyttårshelg etter at hun har fått vite at hun har hjernesvulst. Det er sterkt å se hvordan samboeren Tomas endelig skjønner at han må være der for henne. Gjennom eminente rolletolkninger synliggjør Andrea Bræin Hovig og Stellan Skarsgård fortvilelse, sorg og raseri uten å tippe over i det sentimentale.

2. Barn

Regi: Dag Johan Haugerud

Med: Henriette Steenstrup og Jan Gunnar Røise /// 2 timer 37 minutter

Y Når et barn har dødd i skolegården, kunne man frykte at mange i lokal­miljøet vil krangle heftig, ja, kanskje­ hevne seg. Men Barn iscenesetter samtaler mellom folk som forsøker å takle tragedien. Filmen handler om toleranse­ mellom mennesker med ulik ideologisk oppfatning, alder og bakgrunn. Det er blitt et tankevekkende drama om å tåle hverandres forskjellighet, enten det gjelder partipolitisk ståsted eller ­seksuell legning.

3. Ut og stjæle hester (bildet under)

Regi: Hans Petter Moland

Med: Stellan Skarsgård, Bjørn Floberg og Tobias Santelmann /// 2 timer 3 minutter

Y Hva slags historie forteller vi om svik fra et menneske som sto oss nær? Hestejakten er en metafor for langt mer alvorlige tyverier mellom mennesker. Ut å stjele kvinne, for eksempel. Filmen forteller i sanselige bilder hvordan sentrale personer kjemper med å bli herre i sitt eget liv og unngå bitterhet. Rasmus­ Videbæk vant Sølvbjørnen i Berlin for beste fotografi. Han har fanget inn trolske stemninger fra elva og flotte ­ridescener.

Einar Aarvigs tre beste filmer & TV-serier

Utenlandske filmer
1. Vox Lux
Regi: Brady Corbet

Med: Natalie Portman, Jude Law, Raffey Cassidy, Stacey Martin

USA /// 1 time, 50 minutter
Y Kommersialisering av tragedier og tragedien som gjentar seg som en ­blodig farse! Underholdende, uforutsigbar og risikovillig om interaksjonen mellom popstjerner, mennesker, forventninger og samtid. Terror spiller dessuten en viktig del i denne historien,­ som ligner lite annet. Vox Lux bærer mange og tunge ideer og knekker aldri under vekten.

2. The Favourite
Regi: Yorgos Lanthimos

Med: Olivia Colman, Emma Stone, Rachel Weisz ///

Storbritannia/Irland/USA /// 2 timer

Maktkampen i kretsen til dronning Anne på det tidlige 1700-tallet minner lite om sine kostymedrama-kusiner; The Favourite tillater seg å være leken, vulgær og voldelig. Den føles hele ­tiden farlig og uforutsigbar, som om noe passe pervertert lurer bak neste sving. En forfriskende, morsom og sterk filmopplevelse, som ga Olivia Colman Oscar for beste kvinnelige hovedrolle.

3. Once Upon A Time in Hollywood (bildet under)

Regi: Quentin Tarantino

Med: Leonardo DiCaprio, Brad Pitt, Margot Robbie, Al Pacino

USA /// 161 minutter

Quentin Tarantinos epos om omveltningene i Hollywood sent på 1960-­tallet har klare paralleller til i dag, hvor superheltene truer verdens filmlerreter med total dominans. Overraskende og kledelig vemodig avskjed til filmstjernene og kjemien mellom dem.

Norske filmer

1. Psychobitch

Regi: Martin Lund
Med: Jonas Tidemann, Elli Rihannon Müller-Osborne, Henrik Rafaelsen, Jannike Kruse

110 minutter

Bak en slagkraftig, tilsynelatende spekulativ tittel, skjuler det seg en sterk historie om utenforskap, psykisk sykdom og gjengmentalitet, fortalt fra ungdommens øyehøyde. I motsetning til så mange andre ungdomsfilmer (og i likhet med James Dean-klassikeren Rotløs ungdom), rettes det mer pekefingre mot foreldregenerasjonen enn ungdomsråskap.

2. Barn

Regi: Dag Johan Haugerud

Med: Henriette Steenstrup, Jan Gunnar Røise, Andrea Bræin Hovig, Anne Marit Jacobsen

157 minutter

En dødelig ulykke på en skolegård, setter i gang kjedereaksjoner i lokalmiljøet, blant blokker og rekkehus øst i hovedstaden. Det graves og teoretiseres om skyld og ansvar og motiv, men hva skal man føle når tragedien treffer hverdagen og omvendt? Det er internasjonal klasse over dette mesterverket og fortjener et stort publikum

3. Disco

Regi: Jorunn Syversen

Med: Josefine Frida Pettersen, Nicolai Cleve Broch, Kjærsti Odden Skjeldal, Andrea Bræin Hovig

95 minutter

Friksjonen mellom glitter, pastell og EDM-musikk og kvelende, indre smerte gjør Disco både heftig og hardt­slående – men aldri overtydelig. En uredd og kunstnerisk utforskning hva som skjer når man blander religion og spesifikke vilkår til tro inn i den unge generasjonens prestasjonskrav. Man skal ikke bare være perfekt for venner, foreldre, skolen og idretten, men også for Gud.

TV-Serier

1. Too old to die young

Regi: Nicolas Winding Refn

Med: Miles Teller, Augusto Aquilera, ­Cristina Rodlo, John Hawkes

USA /// Ti episoder

Kompromissløs og knallhard lek med krimgenren. Vet å utnytte tiden en serie kan romme, og vil nok føles i overkant saktegående for enkelte. Men kommer man på riktig frekvens finner man en historie som overskrider alle forventninger til hva en serie kan være, denne har blitt karakterisert som en tretten timer lang spillefilm. En særdeles god roman ville vært like treffende.

2. Gösta (bildet over)

Regi: Lukas Moodyson

Med: Vilhelm Blomgren, Mattias Silvell, Clara Drake, Gustav Berg

Sverige /// Tolv episoder

Barnepsykologen Gösta flytter til landsbygda og blir snart nedrent av plagsomme slektninger og venner. Vanskelig plasserbar hybrid mellom alvor og humor, her blir man ikke fortalt når man skal le og når man skal gråte. Slik vender serieskaper Lukas Moodyson effektivt speilet mot seeren i sin undersøkelse av det godes problem, hva skjer hvis man bare er godheten selv, uansett omstendigheter.

3. Chernobyl

Regi: Johan Renck

Med: Jared Harris, Stellan Skarsgård, Emily Watson, Jessie Buckley

USA / Storbritannia /// Fem episoder

Tankevekkende og grufullt om en atomulykke som muligens markerte begynnelsen på Sovjetunionens fall. Det er imponerende utført, med et vell av virkemidler – her lånes det friskt fra klassisk dramafilm, fra skrekk og fra thrilleren. Et tilsynelatende umulig serieprosjekt har blitt fullt av integritet,­ intelligens og gode valg.