Anmeldelser

Der sola alltid skinner

Black Man's Pride 3 viser at reggae kan være like religiøs som revolusjonær musikk.

Reggae er en av de mest misforståtte sjangrene vi har. Folk er nemlig ikke redde for å si hvor mye de misliker denne musikken,­ hvordan navnet «Bob Marley» og den karakteristiske,­ synkoperte rytmen får kalde gufs til å gå nedover ryggen på dem. Det er synd, fordi jamaicansk musikkarv er enestående, ideologisk så vel som musikalsk. Det er nemlig med god grunn at Unesco i fjor plasserte reggae på sin kulturelle verdensarvliste.

Selassie

Musikkritikeren ­Simon Reynolds har kalt reggae «spirituelt militant», og albumserien Black Man's Pride er en inngang god som noen til å forstå hva det innebærer. Her har det strålende plateselskapet Soul Jazz forent mye av den mest religiøse og sosialt bevisste­ musikken fra Jamaica. I den lokale abrahamske religionen rastafari er nemlig gudstro og aktivisme uløselig forbundet: Med Guds hjelp skal man befri svarte mennesker fra sine lenker, inkludert den strukturelle rasismen man fortsatt kjemper mot i dag.

Rastafari oppstod så sent som 1930-tallet, delvis på grunn av den kolonialismekritikken til tenkeren Marcus Garvey, delvis på grunn av kroningen av den etiopiske kongen Haile Selassie. Fordi sistnevnte var den første frie, afrikanske statslederen, anser mange rastaer ham som en slags Messias – på tross av å ha drevet med etnisk rensning av det muslimske Harari-folket. I likhet med de fleste religioner, har også rastafari sine svin på skogen. Men den grunnleggende tanken er god: At universet, til syvende og sist, er på lag med de svakeste.

Ubetinget kjærlighet

Det mest slående ved Black Man's Pride har vært hvor lystig ­musikken er, og den tredje utgaven i serien er intet unntak. På tross av at den gudfryktige undertittelen None Shall Escape the Judgement of the Almighty, er disse 18 sangene like velegnet som lydspor til middagsselskapet som botemiddel på vinter­depresjonen. Det er jo egentlig ikke så rart, da reggae og forløperen rocksteady er Jamaicas svar på amerikansk soul – en annen musikkform som har vist hvordan man tar tilværelsens elendighet med et smil.

Lydbildet er kornete og ­melodiene varme, og i det hele tatt låter Black Man's Pride 3 som et utsnitt av en enklere tid. Det kjennes særlig sterk på calypso-klingende «It's No Secret», hvor Alphonso Stewart synger om hvor uproblematisk og ubetinget han opplever Guds kjærlighet. Det er trolig noe både veslevoksne og godt voksne vil kunne finne mye glede i.

Mer enn kuriosa

Et annet høydepunkt er «Can’t Catch Me» av Wailing Souls, som siden ble en av de største gruppene på den karibiske øystaten; gitt meloditeften de demonstrerer her, kan man godt forstå hvorfor. The Gladiators' «A Prayer to Thee», Mr. Manchesters «Give Natty Dread Glory» og «Conscious Dreadlocks» av Horace Andy – ­reggaens vakreste stemme – er også feiende flotte.

De eminente platesamlerne i Soul Jazz har nok engang klart å skape noe mye mer enn en kuriøs­ samling med solkyss­ede rastafari-salmer. Black Man's Pride 3 er først og fremst en smittende kjærlighetserklæring til ­jamaicansk musikk, og da særlig eviggrønne Studio One – det første jamaicanske plateselskapet ­drevet av en svart person, Coxsone Dodd.

Venting på Kristus

Mens jeg har lyttet til skiva, er det én låt som har klamret seg spesielt godt fast i bevisstheten. «When the Time Comes» av Zoot Simms ­deler en spretten optimisme med mange av de andre sporene,­ men samtidig er det noe mer mystisk som foregår. Kanskje skyldes det blåserne, kanskje det sjøsyke orgelet. «Bless Him when the time comes», messer Simms, og ­påkaller et av de mest tankevekkende aspektene ved rastafari-religionen: Ventingen på at Kristus skal vende tilbake.

Johannes' åpenbaring spiller naturligvis en stor rolle i kristen­dommen, men for rastaene ­anses dette som den viktigste delen av Bibelen. I en verden der folk ­kastes til hundene for noe så overfladisk som hudfarge, må kanskje dommedagen til for at det skal bli rettferdighet. Det er dette ulne håpet som lusker i kjernen av «When the Time Comes», og setter avtrykk på resten av Black Man's Pride 3.

Kim Klev

Les mer om mer disse temaene:

Kim Klev

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser