Den vanskelige dialogen

Dialog mellom kristne og muslimer har fått vind i seilene de siste årene. Økt muslimsk tilstedeværelse i tradisjonelt kristne land, og trykket både kristne og muslimer merker fra ekstreme islamister, har bidratt­ til det.

Men hva kan man stå sammen om, og hva skiller? Hvor langt er det mulig å anerkjenne den andre religionen uten å kompromittere sin egen?

Den svenske Taizébroderen Johannes Sandgren, som bor i overveiende muslimske Bangladesh, har samlet flere bidrag i en bok som summerer opp noen erfaringer fra dialogen mellom religionene.

– Det er først etter 2. verdenskrig at det kristne­ samfunnet har begynt å betrakte islam på en fornuftig og anerkjennende måte, skriver den nå avdøde­ ortodokse teologen Olivier Clement. Etter den ytre polemikken søker man å nå islams indre verden og åndelige vesen, sier han, og gjennomgår noen av de kristne teologene som har arbeidet med denne oppgaven.

LES MER: Storfilm om profeten Muhammed skal endre islams image

Jesus i islam

Særlig vekt legger han på Louis Massignon (1883–1962), som ble kristen mens han satt fanget i Irak. Massignon mente Muhammed hadde et guddommelig kall: Jødene skulle vitne om håpet, islam om troen, mens de kristnes kall er å vitne om kjærligheten.

– Koranen fornekter de viktigste kristne lære-setningene om Jesus: Treenigheten, korset og frelsen. Noen, både muslimer og kristne, forsøker å mildne denne fornektelsen, skriver Clement. Selv tar han denne avstanden på alvor. Likevel vil han lete etter hvor islam og kristendom åndelig sett kan møtes.

Islams anerkjennelse av Jesus er et slikt mulig møtepunkt. Det er særlig i den mystiske tradisjonen innen islam, sufismen, at Jesus har en sentral plass.

– Her framstår han som den fremste blant de som følger kjærlighetens vei, skriver Clement. Man mediterer over Jesus, særlig som representant for kjærlig-heten og skjønnheten. Og selv om Koranen tar avstand fra at Jesus døde på korset, mediterer likevel sufier over Jesu lidelse som et uttrykk­ for kjærligheten.

Men kan kristne ha en tilsvarende positiv oppfatning av Muhammed­? Kan kristne godta Muhammed som en ekte profet med kall fra Gud?

Clement skriver at Muhammed kan betraktes som en gammeltestamentlig profet. Selv om han historisk sett framstår etter Jesus, var det i en del av verden som sto utenfor kristendommen. Hans oppgave er å kalle til monoteisme­ – altså troen på den ene Gud.

– At Muhammed på denne måten­ er samtidig med Abraham, kan forklare de aspektene ved Koranen som er fremmede for oss – legalistiske og voldelige – men ikke mer fremmed enn mange av forskriftene i 3. Mosebok eller fortellingene om erobringen av Kanaan, skriver Clement.

Men samtidig er Muhammed en profet for endetiden­, mener Clement.

– Muhammed har for kristenheten inntatt rollen­ som en nabi (profet) som Gud vender mot sitt folk fordi de har glemt rettferdigheten og forsøkt å forvandle åpenbaringen til en kjærlighetsvise sunget med vakker røst, skriver han.

LES MER: Tar feil om at Muhammed ville jage ut jødene

Anerkjennelse

Kenneth Cragg (1913–2012) var anglikansk biskop i Jerusalem. Han er en av de kristne teologene som har arbeidet mest med hvordan kristne kan forstå Muhammed som profet­. Cragg er ikke selv representert i boka, men han refereres­ utførlig i artikkelen av den tyrkiske professoren Mahmut Aydin, som har skrevet en muslimsk­ vurdering av Cragg.

I boken Muhammed og de kristne, sier Cragg at kristne kan anerkjenne Muhammed som «Koranens­ profet».

Cragg ser ikke bort fra de store ulikhetene som finnes når det gjelder Jesu guddom, korsets betydning og nattverdens mysterium. Men man må kunne se forbi dem og se etter det i Muhammeds budskap som samsvarer med bibelsk lære.

– Det står (i Koranen) at menneskets tilværelse gjennomsyres av Gud, hans krav, hans skapelse og hans opprettholdelse og hans ordning. Denne bevisstheten som opprettholder islam, rommer alle de element som en kristen må se til at han holder sammen, skriver Cragg, som mener kristne må kunne ta del i Muhammed sammen med muslimene.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Korset

Men Jesus og Muhammed skiller lag når det gjelder hvordan Guds rike skal fremmes­ i verden­. Jesus peker på korsets vei, mens Muhammed­ brukte sverdet, mener Cragg.

Den gudsåpenbaring som ligger i at Gud ble menneske og tok på seg lidelsen på korset, mangler i islam, påpeker Cragg.

Derfor er Craggs tilnærming uakseptabel for muslimer, sier Mahmut Aydin. Selv om han anerkjenner den vilje til tilnærming og forståelse Cragg viser, kan han ikke godta at Muhammed ikke framstår som en profet med det endegyldige budskap fra Gud.

– Når Cragg gjennomgår Muhammeds rolle og profetskap, anvender han Jesus Kristus som et avgjørende­ kriterium for at menneskene trenger mer enn en profet for å få tilfredsstilt sine dypeste behov. Han erkjenner at Muhammed kan ha vært en profet, men sier at Jesus Kristus var mer enn en profet, skriver Aydin – som konkluderer med at Cragg ikke er så imøtekommende som det kan synes.

– Muslimer betrakter nemlig ikke Muhammed bare som Koranens profet, men som «Rasul Allah», Guds utsendte. Muhammed er ikke bare arabernes profet, men en profet med et universelt budskap til alle mennesker. Craggs anerkjennelse av Muhammed som Koranens profet er derfor for muslimer ikke noe annet enn en fornektelse av deres tro, konkluderer Aydin.

Koranens Jesus

Noe tilsvarende gjelder muslimenes anerkjennelse av Jesus. Jesus har ganske visst en helt spesiell stilling i Koranen. Han er den eneste utenom Gud som i Koranen taler i egen person. Muslimene kaller ham Messias og tror at han skal være dommer på den ytterste dag. Men, skriver Johannes Sandgren, Koranens Jesus er ikke den samme som nytestamentets Jesus. Koranens Jesus finnes bare i Koranen. Han er løsrevet fra den konkrete og historiske bakgrunnen vi finner i evangeliene.

– Evangelienes friskhet og uforskjønnende realisme er frapperende når man sammenligner med de muslimske Jesuslegendenes stiliserte og moraliserende hovedperson, skriver Sandgren.

Islams Jesus er langt mer forståelig for fornuften. Han er bare menneske, selv om han er et stort menneske.

– Jesus i islam kan ikke frelse, for han dør ikke og står ikke opp og har aldri sett Gud. Han er ikke den førstefødte sønn fra evighet. Han lever ikke med Den hellige ånd i fellesskap med Faderen, for det finnes ingen Fader. Derfor finnes det ikke noe fellesskap med Gud som det finnes i kristendommen, skriver Sandgren.

Nettopp fordi Muhammed ikke anerkjenner den nytestamentlige Jesus, kan ikke kristne anerkjenne­ Muhammed som sin profet, konkluderer han.

Hva er så dialogens oppgave? Det er ifølge Clement å gjenvinne den universelle forståelsen av frelsen som kirkefedrene hadde. Deres innsikt var at Menneskesønnen er over alt og at Guds ånd virker over alt, og ikke kan begrenses­ til kirken.

For det andre kan muslimer og kristne forenes i en personalisme, som bygger på at mennesket er skapt av Gud. Mennesket er kalt til en oppgave, villet av Gud. Dette kan vi stå sammen om i møte med alle former for totalitære bevegelser, mener Clement. Og dialogen kan bidra til å bevisstgjøre oss om det.

I dagens situasjon er modernismen det store problemet for islam, mener Clement. Mens modernismen vokste fram i det kristne Europa, ble den påtvunget den muslimske verden utenfra gjennom makt og erobring. Derfor er det islamistenes program har slik appell til mange muslimer.

Åpenhet

Clements utfordring til muslimene er om de kan finne tilbake til den åpenhet og vilje til nyskaping som var til stede i islams første århundrer. Han håper de da vil kunne møte annerledes troende, ikke med dhimmisystemets diskriminerende toleranse, men med en virkelig gjensidighet.

Den andre utfordringen er om islam kan åpne for kritikk av åpenbaringen, ved at man er villig til å skjelne mellom det evige og det timelige. Det vil si at man erkjenner at også profeten Muhammed var farget av sin samtid og sin personlige historie.

– Et trofast og åpent islam bør også kunne akseptere­ at det settes spørsmålstegn ved overbevisningen om å eie den ene og rette tolkningen av åpenbaringene, særlig den jødiske og den kristne, avslutter Clement.

– Det ser ikke lyst ut for dialogen mellom kristne og muslimer, skriver Johannes Sandgren. De siste årene har vi sett framveksten av voldelig islamisme og Vestens svar i krigen mot terror.

– Islam har allerede fått et dårlig rykte. Men det finnes ingen framtid i verden uten islam. Dialogen er uunngåelig, skriver han.