Kunst

Den unike kalken erstatter bannlyst sement

Restaurering: Etter at sement er bannlyst, står nå kampen mellom bruk av kalkmørtel fra butikk eller rett fra en lokal ovn.

Kalk har vært brukt til produksjon av mørtel i mer enn 10.000 år. I middelalderen var det vanlig med kalkovnen på byggeplasser – det ble brent kalk til mørtelbruk på stedet.

– Vi trenger et lager av forskjellig tradisjonskalk for salg, som murere kan kjøpe til ulike­ restaureringsprosjekt, sier kalkekspert og geoarkeolog Per Storemyr.

LES MER: Eldgammel kunnskap med skjell og marmor skal sikre kirkene våre

Treffer godt

Å bruke den indu­strielle kalkmørtelen som er kommet i salg, er sett på som et skritt i riktig retning, men langt fra ideelt. Valget av kalk bør skje på grunnlag av analyser av den kalkmørtelen som ble brukt da byggene ble reist i middelalderen. Da kan man brenne kalk som ligner den.

– I tillegg til kalkanalyser bør en basere seg på kunnskap om alt som har skjedd med muren man skal restaurere, sier senior­rågiver Inger-Marie Aicher Olsrud hos Riksantikvaren.

Utfordringen med «kjøpekalken» er at den er for rein til restaureringsformål.

– Kalk brent av Hyllestadmarmoren har vist seg å treffe godt, sier Olsrud.

Gotland

I Buttle sokn på Gotland brennes fortsatt lokal kalk i en over 1.000 år gammel tradisjon. I sommer samles også murere fra hele Norden i middelalderbyen Visby på Gotland til Nordisk kalkforum.

Blant foreleserne der er Per Storemyr som skal fortelle om norske erfaringer fra brenning av marmor. To uker senere inviterer Norsk institutt for kulturminneforskning (Niku) til seminar om norske kalk­malerier i Nes kyrkje i Telemark. I slike sammenhenger bygges og deles kompetansen på en fagtradisjon som var gått i glemmeboka.

Tradisjonen på Gotland er et eksempel. Den siste kalkbrenningen ble gjort på 1950-tallet. Først seint på 1980-tallet tok folk som fortsatt kunne faget opp igjen tradisjonen. Kalk­ovner som før ble fyrt kontinuerlig, er nå i bruk én eller to ganger i året.

LES OGSÅ: Nasjonalarven slår sprekker – steinkirkene våre sliter

Mange forsøk

Kalket murverk kan «puste», noe som sikrer at en våt vegg kan tørke ut. Kalk har også andre egenskaper som gjør den egnet som byggemateriale. Da sementen kom, ble den også brukt når gamle murer skulle repareres. Den harde sementen tar imidlertid ikke til seg vann. Vannet samles i steinen, og frosten sprenger steinen enten det er granitt eller tegl. I dag krever Riksantikvaren derfor at kalkmørtel blir brukt til restaurering av gamle steinbygninger.

For to år siden ble ovnen i Hyllestad tent for første gang. Ovnen var bygd i stein etter modell av ovner fra både ­romertid og middelalder. Den første ovnen sprakk, og ny ovn ble bygd.

---

Kalkmørtel

  • Ved restaureringer av gamle murer brukes kalkmørtel fremfor sementbasert mørtel.
  • Kalkbrenning er den prosess som omdanner kalkstein til «brent kalk» eller «ulesket kalk».
  • Også marmor og muslinger brennes til kalk.
  • Ulesket kalk tilsettes vann for å få lesket kalk.
  • Når den blandes med sand og tar opp i seg CO2, er man tilbake til kalkstein.

---

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kunst