Den store julegleden

Vi lengter så inderlig tilbake til den julen som var. Mye var kan hende bedre før, men ingen ting som julen – fred, ro, juleevangelium­ i hver krok, i «dannede» familier var det ingen som rekte rundt i nabolaget og forstyrret førstedagsfreden, ingen gjorde noe som helst annet enn å tenke over at Frelseren var født og at nye muligheter lå på lur. Mens nå (sier ordenspolitiet) aner bare fem av ti som blir spurt på gaten hvorfor vi feirer jul, det er ikke «kristen julepynt» å få kjøpt på supermarkedet og lommeboka har tatt oss igjen på oppløpssiden – alt samlet rundt den uheldige treenighet pop, pjatt og penger.

Redelighetens navn

Mens verden går fremover, lengter vi bakover. Det er en naturgitt evne. Lengter vi langt nok, oppdager vi at oldkirken – altså vi, dens etterkommere – valgte å la feiringen av Jesu fødsel ri på ryggen av hedenske solvervfester. Ikke så morsomt å tenke på, vil noen si – men i redelighets navn. All forandring av betydning går for seg slik.