Den fremmede ­reformasjonen

Reformasjonen konfronterer oss med en fremmed verden, der dommedag er like om hjørnet, hvor demoner er virkelige og Gud taler i visjoner, med sjokkerende vold mot avvikere og skråsikre tolkninger av Bibelen. Vi bør derfor være forsiktige med å gjøre reformasjonen til gjennombruddet for slikt vi setter pris på, poengterer kirkehistorikeren Thomas Kaufmann.

«Hvorfor feire reformasjonen?» var tittelen på et foredrag han holdt på seminaret som innledet markeringen av reformasjonsjubileet i regi av Universitetet i Oslo. Vi møtte Kaufmann like før han ble kreert til æresdoktor ved Menighetsfakultetet sist fredag.

– Reformasjonen kan brukes til alt mulig. Man konstruerer en historie som passer til sitt formål. Da er det min oppgave som historiker å påpeke at slik var det ikke på Luthers tid, sier Kaufmann.

– Når sluttet egentlig reformasjonen?

– Den sluttet aldri. Hver ny epoke i kirkehistorien brukte reformasjonen til det de ønsket. Reformasjonen er en ressurs som lar seg aktivere på nytt, sier historikeren.

Pluralisme

Det er ingen tvil om at reformasjonen satte fart i prosessen som skapte det moderne samfunnet. Men mange av endringene er helt annerledes enn det som var Luthers intensjon, poengterer professoren.

Det er for eksempel ingen tvil om at reformasjonen var et avgjørende bidrag til dagens pluralistiske samfunn.

– Men Luther var jo en anti-pluralist. Hvis han kunne, ville han ha undertrykt alle andre sannheter enn den han selv sto for. Men like fullt førte reformasjonen til at ulike forståelser av kristentroen kunne leve ved siden av hverandre i Europa. Det ble begynnelsen på pluralismen.

– Men før vi kom så langt, måtte vi gjennom mer enn hundre år med religionskriger?

– Jeg håper det ikke tar så lang tid å finne ut av det med muslimene i Europa nå, sier Kaufmann.

LES OGSÅ: Ønsker ikke reformasjonen i islamsk reprise

Staten

Reformasjonen bidro også til dannelsen av den moderne staten, og der spilte Luthers forhold til fyrstene en rolle.

– Fyrstene hadde lenge forsøkt å få makt over kirken, blant annet ved å kunne utnevne biskoper som var lojale mot dem. Nå fikk de plutselig teologisk godkjennelse for at de kunne gjøre det. Fyrstene ble kirkens leder, det ga dem en helt ny makt og nye ressurser, sier Kaufmann.

– Bidro reformasjonen til demokratiet?

– Luther var ingen demokrat. Han betraktet samfunnsordenen som gudgitt, og at Gud hadde utvalgt fyrsten til å styre. Likevel var det en demokratisk impuls i det han sto for. Tanken om det alminnelige prestedømmet bidro i det lange løp til å gjøre demokrati mulig.

Lekfolket

Kaufmann forklarte i foredraget at det var tre ulike ­modeller for lekfolkets deltakelse i reformasjonen. Den første var ­representert ved Luthers medarbeider – og senere motstander – ­Andreas Karlstadt. Han mente lekfolket sto nærmere frelsen enn hva teologene og prestene gjorde og mente lekfolket måtte stå i spissen for reformasjonen.

Den andre modellen var Luthers tanke om det alminnelige prestedømme, som han presenterte i sitt skrift til den tyske adelen, der han prinsipielt likestilte geistlige og lekfolk i kirken, men prestene fikk en særstilling som forvaltere av ordet og sakramentene.

Den tredje var den humanistiske modellen fra Erasmus, som la vekt på at lekfolket selv skulle lese Bibelen og at de måtte få utdanning.

– Reformasjonen ga støtet til og førte­ videre en dynamisk utvikling som gikk ut over dens egne konfesjonelle grenser. Derfor gir det mening, særlig på bakgrunn av utviklingen i religionspolitikken, å reflektere over kristendommens rolle i historien om den tidlige moderniteten, sa Kaufmann.

LES OGSÅ: Fremmet ­bokbransjen

Opprør

Luther er senere blitt stående som den ensomme mannen som gjør opprør mot både pave og keiser, mannen som ikke vil gå mot sin egen samvittighet.

– Lutherdommen var nok, særlig i Tyskland, sterkt preget av øvrighetsstaten, av tanken om at øvrigheten er innsatt av Gud og har krav på lydighet. Det var andre strømninger i reformasjonen som pekte i andre retninger. Men da fyrstene reddet Luther fra døden og støttet hans sak, satset han på dem, sier Kaufmann.

– Her i Norge brukte kirken Luther til å bryte med den nazistiske øvrigheten. Det viser vel at det var andre muligheter i hans tanker?

– Det er utvilsomt mulig å finne begrunnelse for opprør i Luthers tanker. Et eksempel på noen som gjorde det, er byen Magdeburgs opprør mot keiseren i 1548. Dietrich Bonhoeffers fetter trakk det fram som begrunnelse for at det var riktig å gjøre motstand mot Hitler.

LES OGSÅ: Dette sa Martin Luther om jødene

Nasjonen

I århundrene etter reformasjonen vokste nasjonalstaten fram som den dominerende statsform i ­Europa. Spilte reformasjonen noen rolle for nasjonalismen?

– Reformasjonen løftet opp dagligspråket til det anerkjente fellesspråket. Luthers bibeloversettelse til tysk legitimerte at folkespråket kunne brukes til å uttrykke religion. Da måtte det også kunne brukes til annen kommunikasjon. Det betydde mye for kulturen og for folkets deltakelse at ikke bare latin var gangbart i den offentlige samtalen, sier Kaufmann.

– Nå har vi snakket om hvordan samfunnet endret seg. Men enda mer førte vel reformasjonen til europeisk kristendom forandret seg?

– Jo, kirken har forandret seg enormt. I de protestantiske kirkene har vi fått et demokratisk element med synoden. Enda tydeligere er det i noen av de reformerte kirkene. Lekfolkets aktive deltakelse har jo også nådd fram til den katolske kirken.

– Hvordan kan reformasjonen følges opp i dag?

– Jeg tror vi trenger å finne en måte å uttrykke vår religiøse identitet som ikke er konfronterende for de som står for noe annet. Vi trenger fortsatt religion, men religionene må kunne kommunisere med hverandre, sier Kaufmann – som påpeker hvordan kirkene ble samlingspunktet for folk da terroren rammet i Tyskland.

– I Frankrike med sin sekulære tradisjon stilte de seg etter terroren opp og sang nasjonalsangen. Men en slik proklamasjon av nasjonens styrke gir ikke rom for angsten og lidelsen. Jeg kan ikke se noe alternativ til de mulighetene kristendommen gir.

– Hva er det ved reformasjonen som kirken kan bruke som inspirasjon i dag?

– Det som gjorde reformasjonen til en suksess, var konsentrasjonen om kjernen i troen, om budskapet, om grunnlaget for vår frihet, om mannen på korset. Det tror jeg kirken trenger. Kanskje kan feiringen av reformasjonen motivere oss til å konsentrere oss på en måte som kan være til hjelp, sier Kaufmann.

LES OGSÅ: Martin Luther skaper ikke hallelujastemning i frikirkene