Anmeldelser

Den beste guiden til Norges øyer er svensk

Med pensel og penn har to svensker skapt en levende norgeshistorie på 1,6 kilo, som er en forunderlig krysning av NAFs veibok, Grimbergs historie og Norge Rundt.

Bilde 1 av 3

Ikke overraskende er kapitlene om Hedmark og Oppland de korteste i den formidable, svenske boka Norges öar. At innlandsfylkene er med illustrerer hvor grundig Anders Källgård har gått til verks. Og det er i Oppland-kapitlet vi finner informasjonen om at Norge har et stort antall øyer med eksotiske navn som St. Helena, Madagaskar, Havai, Tahiti og – også i Oppland – ei øy som heter Cuba.

Levd liv

Men hvorfor er denne svensken så interessert i øyer? Hvorfor skiller han mellom de med og uten fastlandsforbindelse? Hvorfor går svenske og danske øyboere sammen i nasjonale og internasjonale øyfellesskap mens nordmenn ikke synes å bry seg?

LES OGSÅ: Kronprinsparet kjøpte hele øya

Ordet øyhopping stammer fra den tida turister valgte å nyte den greske sommeren med båt fra den ene øyidyllen til den neste. Selv har jeg også øyhoppet i Vansjø i Østfold. Overraskelsen var stor da jeg fant en av de hjemlige øyer omtalt i Norges öar.

Han skriver om Burumøya, og valget er gjort etter hans egne helt spesielle kriterier. Øynene han skriver om skal ikke ha bru- eller tunnelforbindelse til fastlandet, og de skal ha vært befolket hele året etter år 1900. Det er på de øyene han finner spor av levd liv.

Gode historier

Det mest svenske ved boka er dens ordning och reda. Faktagrunnlaget synes bunnsolid (selv om han generaliserer ut fra en av sine første norske frokoster og sier at nordmenn deler eggene på langs og ikke på tvers) – og øydefinisjonene følger han inntil det maniske. Slik som dette med grensedragningen på år 1900. Det gjør at Røstøya i Sør-Trøndelag ryker ut med den følge at historien om den første flyvende nordmann, blir henvist til forordet selv om beretningen langt overgår visa «Julekveld i skogen» både i farge og spenning.

LES OGSÅ: – Fiskerne var redd Vårherre

Etter å ha funnet en lovestory mellom en amerikansk vikingforsker og en norsk jeger, planlegger forfatteren en visitt til Litjholmen ved Hitra. Da han får høre at det er en liten gangbru ut til holmen, blir reisen avlyst. Fastlandsforbindelse diskvalifiserer.

Norsk alvor

Bokprosjektet startet med Sveriges öar i 2005 og fortsatte med Danmark, Färöarnas och Grönlands öar i 2009. Han kaller det selv en kombinasjon av reiseskildring, oppslagsbok og øyguide. Han gir hvert fylke et innledende kapitel – med et strandhugg – før han med tørre fakta krydret med levende detaljerte skildringer, tar for seg hver øy, først de bebodde og siden de fraflyttede.

Introduksjonen til Telemark-kapitlet har overskriften «Ja, Jag älskar detta landet». Han innleder med å innrømme at han vet svært lite om Norge. På Skåtøy havner han mellom skrattende pessimister på filosofifestival og får en følelse av det finnes et slags norsk alvor. Tett på alvoret finner han det muntre. «Jag blir inte riktigt klok på Norge. Men jag tycker om det.» Og så en ny innrømmelse: Det minner om en forelskelse det som traff ham i Kragerø-skjærgården. Kompanjongen Johnny GR Ahlborg har fylt 80, men også han sier ja til den norske odysseen og teksten får følge av hans vakre akvareller.

Bønnesvaret

Om de fraflyttede øyer i Telemark får vi – innenfor en og samme dobbeltside – fortellinger om Oksøya som ble bønnesvaret for Langesund Indremisjonen da de kjøpte den i 1956 og bygde jenteinternat av gamle tyskerbrakker. Vi får Bjørkøya-legenden om barna som i nødsårene på tidlig 1800-tall ble lokket i berget av ei blid kone som bød på mat. Tre år før indremisjonen gjorde sitt kjøp, hadde Herøya Arbeiderforening kjøpt store deler av den nærliggende Bjørkøya. Leser du videre, møter du hjembrenneren på øya Toner i Melbyfjorden som prøvde å forsvare seg med at sjøfarende trengte en dram vinterstid, men likevel ble idømt en bot på én daler.

LES OGSÅ: Havboka er sensasjonelt god

På en annen dobbeltside møter vi landets siste fiskerbonde. Den øyromantikken forfatteren har møtt både i Sverige og Danmark, er det vanskelig å finne i Norge. Heller ikke hos Asbjørn på Skutholmen – 60 åretak fra fastlandet. Han fisker med line fra båten farfaren bygde og bærer høy til kuene på egen rygg. «Det finns inte många som Asbjørn. Det finns inte många betesmarker och blomsterängar som Asbjørns.»

Med pensel og penn skaper svenskene på denne måten en levende norgeshistorie anno 2017 som er en forunderlig krysning av NAFs veibok, Grimbergs historie og Norge Rundt.

Pionerarbeid

Det har tatt tre-fire år og er er blitt 24 øyreiser. Dessuten er henvisningene til alskens lokal øylitteratur tallrike. Källgårds verk er et unikt pionerarbeid. Han har funnet mange lokale bøker om livet på kysten, men ikke en eneste om alle øyene. Det er dessuten lite hjelp i statistikker. Øyer i innsjøer er for eksempel ikke regnet med i offentlige tall. En mail til hver eneste kommune var derfor første skritt på innhentingen av informasjon. Langt over 1.000 nordmenn har hjulpet til med å samle informasjon. De navngis og takkes alle som én.

Siste skudd

Siden det nordiske språkfellesskapet er svekket, er det bare en ting å gjøre: Få denne skattkista oversatt til norsk jo før jo heller. Om ikke den 1,6 kilo tunge boka får plass i hver eneste snekke, bør den i det minste finnes på hvert øybibliotek. Källgård har også skrevet bøker om øyene Pitcairn, Sankt Helena og Nauru. Og han reiser fortsatt, blant annet til italienske øyer.

LES OGSÅ: Seil pilegrimsleden langs kysten

Men hva skal vi med Burumøya? I dag kan du nyte sommeren der og fiske gjedde eller gjørs, se hegre, falk og fiskeørn, slå mygg og tuneflue. Men Källgård finner også historien om den siste øyboeren og ironikeren Karl Burumøya (født Gregersen i 1836) som gjerne uttalte seg i tilsiktet høytidelige vendinger. Da sønnen Laurits fikk nok, bosatte han seg på en liten holme sør for øya som fikk navn etter ham, men i dag er kjent som Brentholmen. Karl døde av et skudd fra ei hagle i 1912.

---

Bok sakprosa

  • Norges öar
  • Anders Källgård
  • Illustrasjoner ved Johnny GR Ahlborg
  • Carlssons

---

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser