De skrev under mannlige navn, men var kvinner. Nå skal bøkene deres gis ut på nytt

De skrev under mannlige navn, men var kvinner. Nå skal bøkene deres gis ut på nytt – for første gang med ekte navn.

'Reclaim Her Name' heter kampanjen bak utgivelsene, som omfatter 25 betydningsfulle verker, og er omtalt blant annet i Kristeligt Dagblad. Mest kjent er trolig romanen Middlemarch av Mary Ann Evans (1819–1880), som opererte med dekknavnet George Eliot.

En annen av forfatterne er Amantine Aurore Dupin (1804–1876). Hun ble kjent under mannsnavnet George Sand, og brukte litteraturen til å kjempe for kvinners rettigheter.

Brukte mannlige navn for å bli bedre behandlet av forlagene

Kvinner har skrevet under eget navn helt ­siden den greske lyrikeren Sapfo­, påpeker Ellen Mortensen, som er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Men i en bestemt historisk ­periode, den Eliot og Sand hørte til, var dette vanskelig. I England og enkelte andre land på 1700- og 1800-tallet opplevde kvinner at de ikke fikk seriøs behandling hvis de brukte sine kvinnelige navn.

– Grunnen til at de brukte et mannlig navn, var at det var mer formålstjenlig. Da fikk de ofte en annen behandling av forlaget, og en annen mottakelse blant leserne, sier Mortensen, og utdyper:

– Kvinnen skulle være ‘The Angel in the House’, det moralske kompasset som skulle foredle mannen, men hun ble sjelden tillagt samme intellektuelle kapasitet som menn.

– De gikk faktisk inn og endret pronomen i Emily Dickinsons tekster

Både George­ Sand og andre utfordret samtidig i dette kvinne­bildet. Kjent er forfatteren Mary Wollstonecraft, som ga ut verket Et forsvar for kvinners rettig­heter i 1792. Dette omtales gjerne som et feministisk pionérskrift.

– Likevel ser vi at Emily Dickinson i USA fikk en forferdelig behandling av sine tekster av forlegger og redaktører på slutten av 1800-tallet. De gikk inn og endret selv pronomen i tekstene hennes, sier Mortensen.

– Når oppnår de mer likebehandling?

– Etter sufragettebevegelsen, når kvinne­saken får vind i seilene, skjer det noe også i litteraturen. På 1920-tallet ser vi at Virginia Woolf gir ut store, viktige verk. Men holdningen om at kvinner har dårligere intellektuelle evner enn menn, lever dels fortsatt. Bare tenk på debatten om begrepet kvinnelitteratur – der mange kvinnelige forfattere­ vegrer seg for at bøkene deres blir kategorisert som ‘kvinnelitteratur’, da de mener dette både stigmatiserer og begrenser den litteraturen de skriver.

Nektet nominasjon

Utgivelsene markerer at det er 25 år siden den britiske litteraturprisen Women's Prize for Fiction ble startet. Prisen, som har vært kjent under navnet Orange Prize, er blant de viktigste i Storbritannia, men har vært gjenstand for debatten Mortensen viser til.

Enkelte mener den er unødvendig, og en forfatter som A. S. ­Byatt har nektet å la seg nominere til prisen. Forsvarerne av prisen har pekt på at den spiller en viktig rolle i lys av behandlingen kvinnelige forfattere møtte historisk.

Nyutgivelsene blir tilgjengelig gratis som ebøker. De blir også trykket på nytt med omslag av kvinnelige designere, skriver The Times.

– Hva kan det bety at Eliot og andre gis ut på nytt under eget navn?

– Kanskje vil noen lese forfatterne på nytt, men utover selve gesten, vet jeg ikke om det får så stor betydning. Jeg tror ikke ­George Eliot vil bli kjent som noen andre enn George Eliot, sier ­Ellen Mortsensen.

LES MER:

• Verdidebatt: Hvor neglisjeres kvinner i Bibelen?
• Bollestad: – Det nytter ikke å bare si at du må bruke prevensjon «jenta mi»

---

Fakta:

---