Musikk

– Dans er for alle

Tumble in the Jungle er tilpasset barn både med og uten hørselshemming. Musikk og dans blir nedprioritert for døve i skolen, mener musiker.

– Ideen sprang ut fra et møte med en hørselshemmet gutt. Han hadde sett en av forestillingene mine og ville ikke gå. Han var helt oppslukt av scenerommet.

Opplevelsen gjorde inntrykk på koreograf Inger Cecilie Bertrán de Lis. I dag har hun premiere på sin første danseforestilling tilpasset hørselshemmede og døve barn: Tumble in the Junge på Dansens Hus i Oslo.

– Jeg ble bevisst på dans som noe universelt, som en måte å kommunisere med alle barn på, forteller de Lis.

Bevegelse først

I Tumle in the Jungle møter barna to dansere og en musiker på oppdagelsesferd i jungelen. de Lis har lagt vekt på det sanselige og visuelle. Barna sitter i ring rundt scenen for å komme tett på handlingen.

– Dans er en fin måte å introdusere barna for scenekunst på. Barn forstår bevegelse tidlig, også før de lærer å snakke. En danseforestilling trenger ikke like mye tilrettelegging som for eksempel teater, fremhever koreografen.

de Lis er ikke et ukjent navn innen dansekunst for barn. Hun er klar på at hun har ønsket å lage en forestiling som skal treffe like godt for barn med som uten hørselshemming.

– Har det vært utfordrende?

– Ja, litt. Musikalsk sett har vært viktig å finne balansen på en måte som ikke går ut over den kunstneriske kvaliteten. Det finnes mange nyanser av det å være hørselshemmet. Musikken kan umulig tilpasses alle. Den vil oppleves ulikt fra person til person.

LES OGSÅ: Danseterapien ønsker anerkjennelsen musikkterapien har fått

Vibrasjoner og rytme

Forestillingens musiker, Rita Lindanger, er selv døv. Hun kan skrive under på at det ikke finnes én måte å oppleve musikk på for hørselshemmede. Noen hører for eksempel de mørke basslydene, andre oppfatter bare de lyse tonene.

Andre igjen oppfatter lyd mer gjennom vibrasjoner.

– Vibrasjonene kan angi rytme. Jeg har vært opptatt av hvordan vibrasjonene kan vise forskjell på rockemusikk og en klassisk komposisjon.

Lindanger fikk for ett år siden CI-implantat. Det sender lyden direkte inn i hørselsnerven. For musikeren innebar det en helt annet oppfatning av lyd.

– Plutselig befant jeg meg i en verden av «pip, pip» og «gravemaskiner». Jeg har trengt mye lyttetrening for å klare å gjenkjenne alle lydvariasjonene.

LES OGSÅ: Her brukes musikk til å gi landet sykeste barn et bedre liv

Følelse av fellesskap

Landskapet i Tumle in the Jungle inneholder forskjellige rekvisitter som barna kan ta og føle på, og som lager vibrasjoner. Forestillingen er dessuten tilrettelagt med tegn, tolk og teleslynge som kobles til høreapparat, slik at barna kan høre hva som blir sagt før og etter forestillingen.

Uansett hvor mye barna hører, skaper det bevegelige og visuelle i dansen en følelse av fellesskap, understreker Lindanger.

– Dans er kjempeviktig for den motoriske og kognitive utviklingen. Dansen kan også være en måte å uttrykke en indre følelse av musikk på, selv om man ikke kan høre.

LES OGSÅ: Verdenskjent rapper har aldri hørt musikk

– For lite lyd og dans

Lindanger mener dans, lyd og musikk i flere tiår har vært nedprioritert i grunnskoleutdanningen for døve og hørselshemmede.

– Det kan skyldes en teori om at hørselshemmede ikke har utbytte av det. I stedet har det språklige blitt vektlagt, via tegnspråket. Tegnspråk er viktig, men det er også musikk. Det er i det hele tatt lite kompetanse på kombinasjonen musikkfag, tegnspråk og hørsel.

Styreleder Aina Therese Fossum i Hørselshemmede barns organisasjon (Hhbo) deler Lindangers oppfatning.

– Det er spesielt utfordrende å drive opplæring i drama og rytmikk i de ordinære skolene, der det er få elever med hørselshemming.

Fossum, som selv er lærer, viser til at det finnes en egen læreplan i drama og rytmikk for hørselshemmede.

– Men pedagoger som kan både tegnspråk, musikk og drama og rytmikk er sjelden vare. På egne skoler for hørselshemmede er tilbudet bedre.

Både Lindanger og Fossum ser en økende interesse for dans og musikk blant døve og hørselshemmede.

– Barna er ivrige. Flere kulturtilbud har kommet til, som Soul Children Sign. Samtidig har vi en vei å gå, også for hørselshemmede som ikke bruker tegnspråk, sier Fossum.

Les mer om mer disse temaene:

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk