Dagens penger tåler ikke tvil

Fra å ha vært et eventyr nærmest for godt til å være sant, har verdien på bitcoins og andre kryptovalutaer etter jul sunket som en stein, og avfeies nå som verdenshistoriens største økonomiske boble. Eller som den amerikanske økonomi­professoren Nouriel ­Roubini nylig sa: «Dette er alle boblers mor.»

Han er kjent for å ha spådd finanskrisen i sin tid.

Så hvordan våger 200.000 nordmenn å satse på en ­valuta som ikke har noen annen ­garanti – enn det at vi tror på den – og bruker den?

– Jeg ble veldig ­interessert i hva dette kan gjøre for menneske­heten, sier bitcoinentusiast Stephan Nilsson.

LES OGSÅ: Ber blågrønne la skatt betale KrFs fest

Tillit

Det handler om tro når det handler om penger. ­Nærmere bestemt at vi tror at pengene gir oss en mulighet. Det forklarer pengehistoriker Sven Harald Gullbekk.

– Tillit er helt ­grunnleggende når det gjelder penger. Hvis jeg for eksempel skal kjøpe en bil av deg, og betaler deg i ­penger, så er den eneste grunnen til at du vil ta pengene, at du tror at du kan bruke pengene til noe ­annet. Enten denne tilliten er konstituert gjennom statsmakt, det økonomiske systemet, ­religiøs tro, eller noe ­annet, er det vanskelig å se at ­penger ­verken kan eksistere eller ­fungere uten den, sier Gullbekk som er ­professor i numismatikk ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Men med kryptovaluta er det annerledes. Denne valuta­typen eksisterer uavhengig av ­statsmakt, sentralbank­­-
t­ilknytning og myndigheters organisering av økonomien. Den har ­heller ingen egen­-
verdi i form av edelt metall, slik det har vært ­tidligere i 
historien.

Revolusjon

Pengene ­synes altså å ha blitt mer fri enn noen sinne. Bitcoins fremstår nærmest gudelike, skal vi tro ­resonnementet til ­historiens trolig viktigste penge­filosof, ­Georg Simmel. Han mente at dess mer kroppsløse, ­abstrakte og universelle pengene var, dess mer perfekt fungerte de som byttemiddel.

Og nettopp derfor: Tekno­logien bak bitcoins har mange predikanter. For mens sviktende tillit til sentralbankene i sin tid forårsaket finanskrisen, peker mange i dag på at teknologien bak kryptovalutaen gjør tillit overflødig. Det skaper en «tillitsrevolusjon»:

– Den gjør det ­unødvendig å stole på hverandre på ­tradisjonelt vis, fordi tilliten er bygget inn i selve ­systemet, uttaler Don Tapscott, en av mange TED-talkere som har forkynt kryptovalutaens glade budskap.

Men ifølge numismatikkprofessor Gullbekk kommer vi ikke unna tilliten:

– Er det derimot slik at vi er mer avhengig av tillit, fordi denne valutaen mangler en ytre garanti?

– Det kan i hvert fall se ut som vi i dag har større vilje til å ta risiko enn noen sinne. ­Historisk har du talløse ­eksempler på at folk har nektet å ta imot ­penger, fordi de ikke har tillit til at b­etalingsmidlet har den ­verdien som hevdes. Dette gjaldt blant annet da man først innførte ­papirpenger. Likevel har du rett: Tillit er bare blitt mer og mer aktuelt i dag, sier han, og bemerker at det er få nordmenn setter særlig spørsmålstegn ved om vi har «tillit eller ikke» til den norske kronen.

LES OGSÅ: Vil sluse mer bistand rett til partnere i sør

Nytt stadium

Ifølge ­forskeren har vi nådd et nytt stadium i pengehistorien. Selv om kryptovalutaer ikke er tatt i bruk av større samfunn, og ­verdien på dem derfor kan svinge som ­jojoer uten at det tilsynelatende får konsekvenser for andre enn dem som har investert, er dette likevel i ferd med å bli så etablert, at det er liten grunn til å tro at det vil forsvinne.

– Spørsmålet er hvordan ­dette vil utvikle seg videre. Men ­pengehistorisk er vi vitne til noe helt nytt. Kryptovalutaene har en ny dimensjon, som er grunnleggende forskjellig fra hva vi har sett tidligere. Det handler om at disse pengene ikke har tilknytning til noen myndighet eller egenverdi per se. ­Verdien er rett og slett utelukkende knyttet til tilbud og etter­spørsel, forventninger – og dermed ­tillit, sier han,

Krasjvarsel

Og det bør man ikke ha, sa nylig IT-forsker ­Gisle Hannemyr på Universitetet i Oslo. I Dagens Næringsliv spådde han kryptovalutaens snarlige krasj. Han mener det bare er tullinger som kan tro på dette. Men så lenge det finnes en enda større tulling som tror, kan du tjene penger i systemet.

– Men hva skjer når verden slipper opp for tullinger, spør Hannemyr retorisk.

En av «tullingene» heter ­Stephan Nilsson og er leder i Norges Bitcoin- og Block­chainforening. Da han flyttet fra Belgia til Norge for tre år ­siden, solgte han leiligheten og fikk betalt i euro.

– Hadde jeg tatt betalt i bitcoin, ville jeg vært mange­millionær i dag, sier Nilsson.

Bortsett fra valutaangeren på hussalget, er det ikke mulig å få Nilsson til å si at han satser på kryptovalutaen for spekulasjonens skyld. Selv bruker han bitcoin mest til småtransaksjoner, og hver gang han vil vise noen hvor enkelt bitcoin fungerer, gir han bort noen kroner i bitcoin ved å sende dem via mobil­telefonen. Han spår at valutaen får sitt store gjennombrudd i år – syv år etter at han selv leste om systemet for første gang.

– Jeg ble veldig ­interessert i hva dette kan gjøre for ­menneskeheten. 2-3 milliarder av oss som er i dagens bank­system, får et alternativ som er helt desentralisert og demokratisert. Det kontrolleres ikke av banker eller politikere. Dessuten vil de andre 2,5– 5 ­milliardene som er utenfor banksystemet, få tilgang til et nytt globalt system. En ­fattig bonde i Afrika som verken har bankkonto eller kan låne ­penger, kan få en hel bank-
funksjon i sin mobiltelefon.

Ni år oppe

Han innser at Skandinavias gode banker og sikre politiske systemer, ikke skaper stort behov for et ­alternativ. Du må imidlertid ikke lenger enn til Øst- og Sør-Europa for å se at tilliten til bank og myndigheter ikke er like solid. I store deler av verden er det fortsatt kontanter i hånda som gjelder. Nilsson ser store muligheter for at disse landene kan klare seg med system med kryptovalutaer.

– Hvorfor har du tillit til bitcoin?

– På grunn av systemet. Blokkjeden er verdens sikreste ­system som nå har operert uten stans i over ni år.  Ingen har lykkes med å hacke det. Du finner ikke noe annet system som har vært oppe 100 prosent, og som ingen kan manipulere.

Han snakker om 10.000-talls programmerere som kan gå inn å justere kryptografien. Det er disse menneske- og maskin­ressursene han bygger tilliten på, ikke så mye på kryptografien. Styrken ligger i spredningen. For å knekke systemet må du kunne håndtere mer enn 51 prosent av nettverket.

– Er tilliten til bitcoin ­større enn den du har til andre 
valutaer?

– Absolutt. Alle andre valutaer er manipulerte og blir mindre og mindre verd. Kryptovalutens verdi fastsettes bare ved kjøp og salg, sier Nilsson.

– Bitcoin nådde all time high i desember og får nå en kraftig knekk – hva gjør du da?

– Jeg gjør ikke noe, som ­ellers. Det vi ser nå er en korreksjon hvor vi er tilbake på verdien fra november, sier han.