Da Norge fikk feriebiskop og fjellkapell
KIRKE: På 1960-tallet begynte kirkespir å poppe opp på knauser og setervoller. Fjellkirkene vitner om hvordan nordmenns ferievaner stadig endrer seg.
FERIE: Rolf Wesenlund som Feriebiskop Fjertnes og Harald Heide Steen Jr. som reporter foran telt-sakristiet. Feriekulturen har satt klart preg på det norske kirkelandskapet.
NRK
«Det bor jo faktisk en 3-400 mennesker her i disse hektiske sommermånedene. Hvorfor skulle vi ikke være her? Det er jo hele sogn i Norge hvor det bor en 2-300 mennesker. Og der er det jo både prest og kirke. Nå har jo vi en blåsoppkirke, en katedral: Blåsoppkatedralen (...)»
Sitatet kommer fra Rolf Wesenlund i Feriebiskop Fjertnes skikkelse. Eller, hans kvikkas, som han helst vil bli tiltalt. Den småpompøse figuren som turnerte statskanalen på 1960-tallet var ikke tatt ut av løse luften:
– Han er riktignok ikke på fjellet, men på en campingplass. Men dette er akkurat fra den tiden da kirken erkjente at folk reiste ut i marka eller på fjellet i helger og ferier, og forsøkte å nå ut til disse. Fjellkirkene ble kirkens svar på fritidssamfunnet, fastslår Harald Hegstad, professor på MF Vitenskapelig høyskole.
