Kultur

Bygger tak over forfatterskap

Flere markante forfattere skal få egne litteraturhus. – Slik kan vi bedre forstå vår egen historie og samtid, sier Ottar Grepstad.

Om få år kan det stå nye forfattersentra både på Røros og i Vinje i Telemark.

– Om vi klarer å forvalte de etiske problemstillingene i Falkbergets forfatterskap, så tror jeg vi skaper noe verden har bruk for. Jeg tror rørosregionen er moden for å forvalte denne arven, sier Roar Sundt.

Han vedgår at han ikke er redd for å bruke store ord, når han snakker om visjonene for prosjektet på Røros. Sundt har ledet arbeidsgruppen som har laget forprosjektet, som 8. juni ble presentert på et folkemøte på Røros kino.

LES OGSÅ: – Et forfatterskaps liv forlenges ikke av bygg

Underskrifter

Arbeidet med å få et Falkbergets Hus, har nå pågått i 5-10 år. I 2013 startet en landsomfattende underskriftskampanje, som samlet 8.000 underskrifter. Oppropet satte som mål at Falkbergets Hus skulle åpne i 2017, 50 år etter forfatterens død. Nå er målet å åpne 30. september 2019, på Falkbergets 140-årsdag.

– Et nøkkelmoment er at vi legger opp til tett samarbeid med andre offentlige tjenester, særlig biblioteket. Det har vært midlertidig plassert i 30 år, i arealer som ikke tilfredsstiller dagens krav, blant annet til universell utforming, sier Sundt.

LES MER: – For første gang skjønner jeg at farfar ikke bare er farfar

Trenger bibliotek

Biblioteker skal ikke lenger kun være steder å låne bøker. Sundt mener det ligger i kortene at Røros trenger et nytt, kombinert bibliotek og Falkberget-senter.

– Gjennom den nye bibliotekloven har bibliotekene fått et utvidet samfunnsoppdrag, som henger tett sammen med våre visjoner. Vi ønsker at Falkbergets hus skal bli en utstillings- og formidlingsarena, og et hus som kan være en ressurs som bidrar til å innfri ambisjonene for kunnskapsløftet og Den kulturelle skolesekken.

LES MER: Tar poesien inn i kirken

Egen gudstjeneste

Sokneprest i Røros, Harald Hauge, har også sittet i arbeidsgruppen.

– Jeg begynte å lese Falkberget da jeg kom hit for elleve år siden. Jeg opplever at hans historier og skildringer har en avgjørende effekt på hvordan rørosingen ser på seg selv, og presenterer seg for andre, sier Hauge.

I menigheten har de utarbeidet en egen Falkberget-gudstjeneste, hvor forfatterens tekster brukes parallelt med de bibelske tekstene. Denne brukes 1. mai, og hver sommer på forfatterens hjemsted i Rugeldalen. Det var biskopen i Nidaros som tok initiativ til at kirken skulle jobbe for et Falkberget-hus.

– Falkbergets forfatterskap er en gave til kirken. Han bruker bibelske tolkningsrammer, og tilfører mye vi må gi rom for. Et hus vil kunne bidra til kontinuerlig refleksjon rundt forfatterskapets betydning både for kirke og samfunn, sier biskop Tor Singsaas.

LES MER: - Hva med et par kirkelyrikere?

Vinje

Engasjementet for lokale forfatterskap bobler flere steder: Om alt går etter planen kan du om få år besøke Vinje-senteret – like ved fødestedet til Aasmund Olavsson Vinje, langs E134, midt mellom Oslo og Bergen.

– Mitt håp er at det skal stå klart i 2019, sier Ottar Grepstad, direktør for Nynorsk kultursentrum.

– Vi har hatt nærmere 90 møter om dette med forskjellige aktører. Ingen har noensinne sagt at dette er noe de ikke trenger, eller ikke vil ha. Dette kommer til å bli en realitet, sier Grepstad.

Vinje regnes som den første moderne journalisten i Norge, men husker kanskje best for sin lyrikk – som blant annet har blitt tonesatt av Edvard Grieg. Planen er å bygge senteret for 24 millioner kroner.

– Hvorfor er det viktig å markere et forfatterskap med et hus?

– Fordi man etablerer et fagmiljø som utvikler vår forståelse av vår egen fortid og samtid. Vi lager ikke et personmuseum, men en høyere himmel over forfatterskapet, ved å snakke mer generelt om dikting og journalistikk, sier Grepstad.

Les mer om mer disse temaene:

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur