Bruker skjell og marmor til autentisk vedlikehold av kirker

– Ikke ta på steinen! sier Per Store­myr, geolog, kalkovn­entusiast og «eksperimentell arkeolog». Han sitter på huk i Kvernsteinsparken i Hyllestad i Sogn og Fjordane, og ­demonstrerer «lesking» – prosessen der den brente marmorsteinen reagerer med vann og eltes om til mørtel eller en «kalkdeig».

Bak ham står den nye kalk­ovnen som er gjenskapt etter middelalderske prinsipper og som skal forsyne Selje kloster med kalkmørtel brent på gammel­måten.

LES MER: Den unike kalken erstatter bannlyst sement

Slitesterk

Men beskjeden om ikke å røre steinene kommer for sent. Denne avisens utsending har allerede begynt å fingre med dem.

– Hva du enn gjør, ikke gni deg i øynene, sier Storemyr.

– Og skyld hendene i denne bøtta!

Han forklarer at steinen er ­alkalisk, og at det er «derfor den tar knekken på bakterier og sopp og drit og lort». Hvilket i sin tur er grunnen til at de lokale bøndene i Hyllestad, der grunnen har store­ forekomster av kalkrik marmorstein, har pleid å beise eller «slemme» fjøsene sine med kalk. Kalkens høye pH-verdi desinfiserer.

I tillegg gjør den urene teksturen­ at den tradisjonelle «kalkdeigen» får en elastisk og slitesterk karakter. I motsetning til den moderne, industriproduserte mørtelen som kan være stivbeint og sprø.

LES OGSÅ: Nasjonalarven slår sprekker – steinkirkene våre sliter

Marmor

Med Riksantikvaren som støttespiller har brent kalk derfor blitt brukt til restaurerings- og konserveringsarbeid på Stavanger domkyrkje, Halsnøy­ kloster og Fredriksberg festning. Dels for å være autentisk, men også fordi den simpelthen ­egner seg best.

Kvernsteinsparken kalles det fordi det var her i Hyllestad man hentet kvernstein ut av berget. På bunnen i sjøen utenfor Hylle­stad ligger fremdeles store mengde kvernsteiner, og vitner om ­lastingen og lossingen som en gang foregikk.

Her finner du imidlertid også marmor. Det går ei marmoråre gjennom store deler av Hyllestad kommune, og man brant kalk her mellom 1890 og 1950. Bare 100 meter bak kalkovnen kommer åra opp i skogen. Her har senteret lov å bryte marmor. Fra 1800-tallet ble den brent til bruk i kalkmørtel og jordbrukskalk.

Bratt læring

Nå står Sunnivakyrkja på Selje for tur. Bakke­jekta, modellert etter en original­ fra 1700-tallet, legger ut fra damskipskaia i Hyllestad, lastet med to tonn nybrent kalk. Blant dem som våker og sørger for at den lokale og kalkholdige marmorsteinen brennes på rett temperatur (cirka 900 grader) natten igjennom, er Inger-Marie Aicher Olsrud. Hun er seniorrådgiver hos Riksantikvaren og har jobbet med «Bevaringsprogram for ruiner». Hun mener kunnskapsveksten per time i løpet av kalkdagene på Hyllestad, ga en bratt læringskurve.

– Vi er på god vei til å vinne tilbake den gamle håndverks­tradisjonen, sier hun.

Utfordringen som ble drøftet inngående, er hvordan kalkbrenningen kan foregå med moderne krav til arbeidstid og økonomi. Målet er å få til en bærekraftig,­ kommersiell produksjon og ­omsetning.

– Nå krever kalkbrenningen så stor arbeidsinnsats at vi må legge det inn som en del av hvert restaurerings- og forsknings­prosjekt. Det vil føre til at kostnadene går opp, men vi vil trolig få det igjen i holdbarhet og kompetansebygging, sier Olsrud.

LES MER: Disse kan redde de gamle steinkirkene

Merkevare

Uka etter er det dags for en ny last. Turen går via Askvoll, Florø og Måløy, før ­jekta legger til kai på Selje. Underveis blir det mulighet til å mønstre av og på.

Per Storemyr forteller om kalk­lasten som en slags symbolsk gjenopprettelse av tapte håndverkstradisjoner og gamle handelsruter. Det gamle kalkverket på Smilla i Hyllestad finnes ikke lenger, men har omsider fått en arvtager.

Tradisjonshåndverk

– Vi har en lang vei å gå før «Hyllestadkalk» blir en merkevare. Men viktigere er det nå at Kvernsteinsparken forblir en arena for forskning og formidling omkring tradisjonshåndverket kalk og kalkbrenning.

---

Kalknetter

• Kalknettene og -dagene ble avholdt i Kvernsteins­parken i Hyllestad.
• I det inngår Hyllestad­seminaret som er et nasjonalt­ fagseminar for å fremme småskala kalkbrenning.
• Det samlet kalkbrennere fra Norge og Norden i møte med kulturminnevernere og andre interesserte.
• I Norge blir det i dag brent tradisjonskalk på Hamar, i Trondheim, på Røros, på Agatunet i Hardanger og i Hyllestad.

---