Bøker

‘Paradoksalt at vi får en slik debatt om hvem som skal oversette, når Gorman selv står for forsoning’

OVERSETTELSE: Amanda Gormans nederlandske oversetter trakk seg etter protester mot at forlaget ikke hyret en svart kvinne. – Problematisk og et villspor, god litteratur har universelle verdier, mener samfunnsdebattant Mohamed Abdi.

Søndag kom nyheten om at Amanda Gormans nederlandske oversetter, forfatteren Marieke Marieke Lucas Rijneveld, har trukket seg etter kritikk mot forlaget Meulenhoff. I et innlegg i avisen Volkskrant kaller journalisten og aktivisten Janice Deul valget av Rinjeveld, som er hvit og ikke-binær, for «uforståelig». Forlaget kunne ha valgt en svart, ung kvinne med erfaring fra «spoken word»-sjangeren (muntlig poesiform) som Gorman representerer, skriver Deul.

Amerikanske Gorman (23) har fått verdensomspennende oppmerksomhet med diktet «The hill we climb», fremført under president Joe Bidens innsettelse i januar. Rinjeveld (29) har vunnet den internasjonale Booker-prisen for sin litteratur.

– Identiteter er flytende

Debatten gikk varm i sosiale medier. «Jeg er sjokkert over protestene (..), og jeg forstår de som føler seg såret av Meulenhoff’s valg om å spørre meg,» skriver Rijneveld selv på Twitter.

En av dem som har reagert på hendelsen, er skribent og samfunnsdebattant Mohamed Abdi.

– Det er vanskelig å vite hva som har skjedd mellom forlaget og Rinjeveld, og om hen trakk seg på eget initiativ. Det som er blitt klart, er at Gorman selv ønsket seg Rijneveld som oversetter. Det er et viktig poeng, sier Abdi til Vårt Land.

Det er uansett legitimt å ha faglige innvendinger og å påpeke at en oversetter bør ha ligende erfaringsgrunnlag som forfatteren, for eksempel med spoken word, slik Deul også skriver i sin kronikk, mener Abdi.

– Men her må man trå forsiktig. Identitet er ikke en fastlagt størrelse. Selv er jeg norsk-somalier, mann, lærer og mye mer.

Et mangfold av blikk og perspektiver er viktig, også blant oversettere, men å hevde at hudfarge har noe å si, er problematisk og et villspor, understreker Abdi.

– Skulle man fulgt resonnementene helt ut, kunne en forfatter som James Baldwin bare bli oversatt av en svart, skeiv mann som hadde bodd en tredjedel av livet sitt i Frankrike.

– Paradoksalt

I Norge er det Gyldendal som har sikret seg rettighetene til Gormans poesi. Forlagsredaktør for barne- og ungdomslitteratur Pål Stokka vil ikke gå inn i den nederlandske hendelsen, men synes det er synd at debatter knyttet representasjon, kjønn, etnisitet og identitet til tider blir så polariserende.

– Gorman er jo selv opptatt av at det er polemikken som skaper problemene vi står overfor. Det er litt paradoksalt at vi får en slik debatt om hvem som skal oversette, når Gorman selv står for forsoning, sier han.

Gorman er jo selv opptatt av at det er polemikken som skaper problemene vi står overfor.

—  Pål Ståkka, forlagsredaktør

Hvordan bestemte Gyldendal seg for Gormans oversetter? Stokka forteller at han umiddelbart begynte å tenke ut navn.

– Min jobb var å finne noen som kunne formidle Gorman på best mulig måte for et ungt kjernepublikum. Jeg ville ha noen som kunne få frem den muntlige formen og entusiasmen, og som kunne reflektere verdiene Gorman står for, forteller han.

– Verdigrunnlag viktig

Valget falt på forfatter og oversetter Marjam Idriss (29).

– Gorman har noen saker hun kjemper for, som mangfold og likestilling. På samme måte har Idriss vært en viktig stemme for mer mangfold i bokbransjen.

– Hvorfor er det viktig av forfatter og oversetter deler noen grunnleggende verdier?

– For meg er det viktig fordi det er snakk om en gjendiktning, og Gormans nærmest kampsang-aktige poesi trenger noen som kan gjenskape det med samme lidenskap og energi – i muntlig så vel som skriftlig form.

Idriss har studert litteratur ved Universitetet i Cambridge, er bosatt i London og har erfaring med å oversette både fra engelsk til norsk og omvendt.

Marjam Idriss ønsker heller ikke å kommentere det nederlandske opprøret knyttet til hvem som bør oversette boka, men sier at hun setter stor pris på å få dykke ned i Gormans diktning – et arbeid hun akkurat har startet på.

– Det er et vakkert dikt i et språk fullt av allitterasjon, rim og ordspill.

– Det umuliges kunst

– En fascinerende problemstilling og veldig i tiden, sier oversetter Ika Kaminka om konflikten knyttet til den nederlandske oversetteren.

– Det er ikke første gang vi ser slike debatter. Tidligere har det for eksempel dreid seg om man må være kvinne for å oversette kvinnelige forfattere. Min holdning til dette er at man som oversetter er «leiesoldat» og «skuespiller» – man må ikle seg alle typer drakter og kulturer, sier Kaminka.

Min holdning er at man som oversetter er «leiesoldat» og «skuespiller» – man må ikle seg alle typer drakter og kulturer.

—  Ika Kaminka, oversetter

Kaminka har lang fartstid som oversetter fra japansk og engelsk og var inntil i fjor leder av Norsk Oversetterforening. Hun legger ikke skjul på at også oversettere har sine individuelle begrensninger.

– Jeg som en voksen dame er fra Vestlandet ville for eksempel synes det var vanskelig å oversette ungdomslitteratur til østlands-norsk, det er et språk jeg ikke behersker. Men å knytte oversetterens egnethet til rase, kjønn, legning – ting som er i kroppen – det blir problematisk og feil for meg.

Oversettelse er det umuliges kunst, sier Kaminka – den oversatte teksten vil alltid bli noe annet enn den originale. Noen ord lar seg heller bare ikke oversette fra et språk til et annet

– Men du trenger ikke å ha levd erfaringen du jobber med i en bok – da kunne man jo nesten ikke oversatt noe som helst.

Strukturelle endringer

Lyriker Kristina Leganger Iversen gjendiktet i 2018 den afroamerikanske forfatteren Claudia Rankin til norsk. Boka Medborgar: Eit amerikansk dikt ble oversatt sammen med dramatiker og forfatter Camara Lundestad Joof. Iversen presiserer at hun ikke kjenner til den nederlandske debatten, og dermed uttaler seg på bakgrunn av egne erfaringer. 

– Jeg ville ha med Camara fordi hun, i motsetning til meg, allerede hadde jobbet kunstnerisk med egne erfaringer med rasisme, forteller hun 

I prinsippet kan alle oversette alt, men som oversetter bør man være seg bevisst hvilke kvalifikasjoner og blindflekker man har med seg når man går inn i et felt, mener Iversen. 

Vi har litterære institusjoner som historisk har vært gjennomsyret av hvithet.

—  Kristina Leganger Iversen, lyriker

– Vi har litterære institusjoner som historisk har vært gjennomsyret av hvithet, der nøkkelpersoner med få unntak har vært hvite. Det gjelder både forlag, forfattere og avisstanden med sine anmeldere. Det er de strukturelle endringene man må jobbe for, det hjelper ikke bare å kreve at den som oversetter skal ha lik erfaring med forfatteren, sier Iversen, som også gjerne skulle sett bredere representasjon i oversetterstanden. 

– Slampoesi-miljøet, som Amanda Gorman kommer fra, kjennetegnes av et stort mangfold av stemmer. Kanskje må man lete utenfor de vante nettverkene for å finne flere kvalifiserte.

Det universelle

Mohamed Abdi mener holdningene mot Rinjeveld som oversetter som går på hudfarge og kjønnsidentitet er uttrykk for dogmatisme og separatisme. Han plasserer det innunder begrepet «kulturkrig», der ulike grupper holder frem sine verdier, meninger og interesser som moralsk overlegne.

Et trekk ved god litteratur er jo det universelle – at man skal kunne sette seg inn i andres sted, få innblikk i andres liv.

—  Mohamed Abdi

– Et trekk ved god litteratur er jo det universelle – at man skal kunne sette seg inn i andres sted, få innblikk i andres liv. At det finnes erfaringer som vi alle deler, uavhengig av bakgrunn. Hvorfor slo Amanda Gormans dikt sånn igjennom også blant nordmenn? Det er jo fordi vi gjenkjenner tematikken i diktet.


Les mer om mer disse temaene:

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker