Dronningen i nordisk samtidslitteratur skriver mesterlig om krigen

Anmeldt av Astrid Fosvold

Med hypnotiserende kraft går dronningen i nordisk samtidslitteratur, danske Kirsten Thorup, inn i den uutømmelige kilden 2.verdenskrig er. Indtil vanvid, indtil døden gjør krigen insisterende nærværende og tvinger leseren inn i tanker om vår egen tid.

Et truende mørke hvilte også over Førkrigstid, Thorups roman fra 2006, som skildret tidsånden like før krigsutbruddet i 1940. Verken i den eller i årets roman utforsker Kirsten Thorup de konkrete krigsbegivenhetene i seg selv, derimot hvordan krigen virker på menneskesynet og mellommenneskelige relasjoner. I likhet med en kontrafaktisk historisk roman som Plottet mot Amerika 2006, der Roth mesterlig forutså USAs skjebne, utnytter Thorup det historiske rommet maksimalt. Indtil vanvidd, indtil døden ber oss om ikke å glemme hva vi har i bagasjen og advarer oss mot å svekke demokratiet.

Propagandaens innside

Romanen er skrevet i historisk presens og det er ytret mye skepsis til slik levendegjøring av historien. Det akutt samtidige i bokas innestengte mareritt med nattsvart verdenssyn, er i dette tilfellet en styrke. Den mer dokumentariske Dagsordenen av Eric Vuillard, skildrer møter mellom nazitopper, tyske industriherrer og vestlige statsledere i forkant av krigsutbruddet. Med mesterlig dikterisk kapasitet anskueliggjør Thorup konsekvensene. I en stemning preget av galskap, men helt uten etterpåklokskapens regnestykke, trekkes vi inn i et univers fullt av desinformasjon, løgn og propaganda. Romanen åpner med at jeg-fortelleren, vanvittig av sorg over ektemannen, en wehrmachtoffisers død, plasserer ungene på barnehjem og selv reiser på rekreasjon til det krigsinfernoet Tyskland er høsten 1942.

Som kjent var krigslykken da i ferd med å snu og Harriet møter et sivilisatorisk sammenbrudd der alle demokratiets spilleregler, ytringsfrihet og menneskerettigheter er satt ut av spill. Despoti og dekadanse som minner om scener fra filmen Der untergang, gjennomtrenger Franke-villaen der Harriet er gjest hos et wehrmachtektepar høyt i partisystemet. Jeg-fortelleren spinnes inn i en forhekset verden i møte med nazistenes verdensbilde. Thorup skildrer propagandaapparatet fra innsiden. Grøssende husker jeg at Facebook nylig stanset Trumps valgkampanjes bruk av symbolet nazistene merket politiske fanger med. Presidentens mange angrep på ytringsfriheten toppes av hans forsøk på å stanse bokutgivelser, som nylig av sin tidligere sikkerhetsrådgiver.

Troverdig mangel på selvinnsikt

Gjennomgående har Kirsten Thorup skrevet frem samtidsaktuelle problemstillinger med nærgående karakterstudier av komplekse hovedpersoner. Veldig få kan skildre troverdige indre landskap med slik overbevisende kraft. I årets roman er setningene kortere, språket griper, ­føles nesten gjennomsiktig og tar oss inn i ­bevisstheten og den ideologiske over­bevisningen til jeg-fortelleren Harriet: «jeg er det nye supermennesket, overmennesket der tåler alt, udholder alt.». Skremmende er Harriets fortrengning av hvilke holdninger hennes nasjonalsosialistiske utopiske idealisme egentlig handler om. Hun fastholder at hun verken er rasist eller nazist, og vedkjenner seg ikke menneskesynet til nazitoppene. I Dagsordenen skriver Vuillard at Ingen kunne være uvitende om nazistenes brutale hensikter. Brannen i Riksdagen i 1933, åpningen av Dachaur, steriliseringen av psykisk syke. De lange knivers natt, ­loven til beskyttelse for tysk blod og ære og listene over rasemessige kjennetegn i 1935. Mesterlig sannsynliggjør likevel ­romanen en tvisynt personlighet blottet for selvinnsikt. Harriet skjønner ikke at hun støtter en iskald og gjennomrasjonalisert samfunnsorden der barn med handicap sorteres bort.

Skaper hukommelse

Kirsten Thorup gjenskaper et vanviddsregime hvor rasetenkningen utfolder seg. I Franke-villaen kalles alle tjenestepiker Ludmilla og tas av dage som sexleketøy for herrefolket. Det er som Thorup lar baksiden av Goebbels propagandafilmer spille seg ut for vårt indre. Hun skaper hukommelse for oss. I Dagsordenen påpeker Vuillard at nazistenes propagandafilmer er blitt minnene våre gjennom et uhyggelig trylleri, fordi det tredje riket hadde en maktfull filmindustri. Kirsten Thorup skaper nye minner fylt med frykt, menneskelig lidelse, løgn og menneskeforakt.

LES OGSÅ:

Intervju med Zahia Rahmani: – Konservativ, politisk islam som vi ser i dag, oppstod fordi muslimene i Nord-Afrika trengte et verktøy å bekjempe kolonialismen med. Dette verktøyet ble religionen

Anmeldelse: – Sara Omar ikke er en raffinert forfatter. Derimot blir det klart at hun har en usedvanlig sterk fortelling

---

Roman

• Kirsten Thorup
• Indtil vanvid, indtil døden
• Gyldendal (dansk)
• Språk: Dansk

---