I lys av Yahya Hassans dødsfall viser diktet seg som sår
Yahya Hassans første diktsamling ble en sensasjon, men samfunnet har ikke klart møte det som diktene synliggjorde.
FILE - In this Nov. 17, 2019 file photo, poet Yahya Hassan reads from his book at the bookfair at Bella Center in Copenhagen. The Danish poet of Palestinian descent who made headlines in 2013 as a teenager with a book that was critical of Muslims has died. Yahya Hassan was 24. (Ida Guldbaek Arentsen/Ritzau Scanpix via AP, File)
Ida Guldbaek Arentsen
Forrige uke ble den danske poeten Yahya Hassan funnet død i sin egen leilighet, 24 år gammel. Det er vanskelig å finne ord for hva dette dødsfallet innebærer, hva et slikt dødsfall er for noe. Det er en ung manns død, men det er også en dikters død, en dikter som ikke stengte den brutale virkeligheten han kjente av vold og kriminalitet fra det han skrev.
Denne uka trykker vi en stor artikkel om den tyske forfatteren og 250-årsjubilanten Friedrich Hölderlin (1770-1843). I Hölderlins samtid ble diktet sett på som det som kunne lege splittelsen både i mennesket og sivilisasjonens sår. Og som Torgeir Skorgen viser, mente Hölderlin at dette måtte skje ved at tragedien ble trukket inn i poesien – og dermed bruddene. For skal poesien evne å lege splittelsen, må den også synliggjøre den. Da gir diktet en reell plass til det menneskelige. Da nærmer det seg oss, og gjør oss svar skyldige.
Delt erfaring
Bestill abonnement her
KJØP
