Gombrowicz skriver fram en verden som føyer seg etter fantasien

Som ung anbefalte Dag Solstad nordmenn å lese Witold Gombrowicz. Det er en anbefaling vel verdt å følge.

SUKK: Fortelleren i Gombrowicz' roman sukker over Polen, landet hvor «den ene påkalte Gud, den andre kunsten, den tredje fedrelandet, den fjerde proletariatet».

I 1968, året før debuten med Irr! Grønt!, hadde Dag Solstad på trykk et essay om forfatteren og dramatikeren Witold Gombrowicz i litteraturtidsskriftet Vinduet. «Nødvendigheten av å leve inautentisk» var tittelen, og Solstad skriver der at nordmenn burde bite seg merke i denne polakken, blant annet fordi han skriver fram inautentiske helter i ei tid hvor nettopp autensiteten regnes som et mål; det å leve og være «fullt og helt, ikke stykkevis og delt».

Hvordan står det til med autensiteten i dag? Min egen levetid strekker seg ikke langt nok tilbake til at jeg kan gjøre noen sammenligning femti år bakover, men det er i alle fall enkelt å legge merke til lengselen etter det ekte også i dag, enten det er snakk om opplevelser, historier, personer eller til og med hele liv.

Erotisk spill

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP