Bøker

Tidsvitnet som aldri vil tie

Primo Levis nøkterne beretninger fra Auschwitz er unike. – Han var både tidsvitnet, forfatteren og naturvitenskapsmannen, og de tre trådene veves ofte sammen i det han skriver, sier professor Margareth Hagen.

Bilde 1 av 7

Margareth Hagen kjenner italieneren Primo Levis (1919-1987) forfatterskap inngående og har skrevet etterord i de bøkene Dreyer forlag utgir i anledning 100-årsmarkeringen for hans fødsel. Hun mener Levis holocaust-vitnesbyrd er en av bærebjelkene i europeisk kultur- og historieforståelse.

Grunnstoffene

Først blant utgivelsene er Det periodiske system, en bok som er beskrevet som en av tidenes underligste selvbiografier. Romanen er også kåret til tidenes beste vitenskapsbok. 21 kapitler har fått navn fra hvert sitt grunnstoff. I korte fortellinger skriver Levi om ungdomstid, Mussolinis raselover, Auschwitz, tiden etter krigen og kampen for å finne tilbake til en normal tilværelse. Hvert grunnstoff knyttes til en menneskelig egenskap eller et minne og blir nøkler for å forstå verden.

– Boka starter med å beskrive hans jødiske slekt og sammenligner den med den sjeldne edelgassen argon. Og boka avsluttes med et kapitel om karbonatomet, det som har evne til å bevege seg inn i mange grunnstoffkoblinger og som kan forbindes med forbrenningsovnene i Auschwitz, påpeker Hagen, som er professor og prorektor ved Universitetet i Bergen.

LES MER: Steinar Opstad held liv i tradisjonen, med dikt som kunne ha vore to tusen år gamle. Men slekta nektar han å føre vidare

Alternativ stemme

– Hvor viktig er det at bøkene kommer nå?

– Levi ville ha fylt 100 år i år. Å utgi så mange av bøkene hans samlet er fantastisk fint. Det er et forfatterskap som med fordel leses i sammenheng. Det er av stor verdi å få innsikt i hans rasjonelle og analytiske tidsvitneberetning. Jeg håper mange benytter anledningen til å lese ham.

Over jul kommer essaysamlingen De druknede og de bergede, en bok som har vært viktig for mange filosofer som arbeider med spørsmålet om hvorfor holocaust kunne skje, og vanskelige tema som skammen over å ha overlevd og den moralsk komplekse gråsonen i utryddelsesleiren.

Hagen mener Levi er blant de aller viktigste blant forfattere som skriver ut fra holocaust. Han er et alternativ til Eli Wiesel, en annen viktig tidsvitneforfatter, blant annet fordi Levi ikke er et religiøst menneske, og han har et nøkternt beskrivende og analytisk språk. Hun opplever vitnesbyrdet hans som «en brennende etisk nødvendighet».

– Det faktum at han var en forfatter med en skarp analytisk og etisk penn, og en dypfølt plikt til å vitne, drev ham konstant og konsekvent mot de store og tunge spørsmålene. Som forfatter er han blant de aller største i det forrige århundre. Derfor er han langt mer enn et tidsvitne, mener Hagen.

– Hvordan utdyper du det?

– Han hadde åpenbart litterære ambisjoner og var samtidig opptatt av å formilde naturvitenskapelige innsikter. Han var både tidsvitnet, forfatteren og naturvitenskapsmannen, og de tre trådene veves ofte sammen i det han skriver. Samtidig vil jeg si at nesten alt han har skrevet har holocaust som klangbunn. Han tematiserer så vanskelige ting som hva det menneskeliges grenser er.

Nådde få lesere

Primo Levi vokste opp i Torino uten videre bevissthet om at han var jøde. Han var i gang med universitetsstudier i kjemi, da raselover ble innført i Italia i 1938. Han fikk fortsette studiene, men måtte siden gå under falskt navn for å få jobb. I 1943 sluttet han seg til en motstandsgruppe, men ble straks tatt til fange i en konsentrasjonsleir i Italia. I februar 1944 ble han sendt til Auschwitz sammen med 650 jøder. Bare et 20-talls av dem overlevde.

– Resten av sitt liv vil Levi stadig reflektere over hvorfor nettopp han befant seg blant de få som overlevde. Det virker kanskje overraskende på mange at hans viktigste forklaring er flaks og tilfeldige omstendigheter, skriver Hagen i et etterord.

At han kunne litt tysk gjorde ikke bare at han forstod kommandoene, men at han også kunne sette seg inn i de sosiale systemene og rangordningene som gjaldt. Hans kjemikerbakgrunn kom også til nytte i laboratoriene tilknyttet Monowitz, eller Auschwitz III.

Det var i Auschwitz Levi skrev de første sidene av den selvbiografiske boka Hvis dette er et menneske. Den ble utgitt på et lite forlag i 1947 og nådde få lesere.

LEST DENNE? Det var bakgrunnen i litteraturvitenskap som fikk Roger Griffin til å endre hvordan vi ser på fascisme

Ungdommens interesse

Til forfatteren Philip Roth har Levi selv forklart den analytiske og systematiske måten han skrev sin første roman på: «Jeg bestrebet meg på å leve så rasjonelt som mulig i konsentrasjonsleiren, og jeg skrev Hvis dette er et menneske for å forsøke å forklare andre, og meg selv, hva jeg hadde vært vitne til, men uten klare litterære ambisjoner.»

Over ti år etter førsteutgaven sørget forfatteren for en nyutgivelse av debutromanen. Nå var det vekket en interesse for krigen blant ungdom, og romanen ble utgitt i stadig nye opplag. Denne oppmerksomheten ble starten på hans offentlige liv som intellektuell og kjent tidsvitne. Hagen påpeker at det var fordi boka ble lest i skolen av flere generasjoner at han ble et sentralt tidsvitne og et etisk referansepunkt i Italia.

Levi vokste opp i en sekulær, jødisk familie og hadde selv ingen gudstro. Hagen illustrerer hans grunnleggende skepsis mot dogmatisk religion med en skildring fra Hvis dette er et menneske. Levi forteller hvor sterkt han reagerte da en medfange en kveld takket Gud for at en annen var valgt ut til å bli gasset i stedet for ham selv.

Verken sint eller sentimentalt

Birgit Owe Svihus har oversatt Det periodiske system og holder nå på med å oversette De druknede og de bergede som kommer tidlig neste år. Selv om bøkenes mørke innhold forfølger henne inn i drømmene, er hun svært motivert av forfatterens gode språk.

– Det gir meg hele tiden noe «å tygge på». Vi kjenner jo historiene fra konsentrasjonsleirene, likevel er det noe med måten han klarer å få beretningen ned på det menneskelige plan. Han er på samme saklige språk også når det gjelder torturistene, ikke slik å forstå at han sidestiller, men han klarer å bevare perspektivet som ligger i spørsmålet hva man selv ville ha gjort. Levis språk er nøkternt. Han er verken sentimental eller sint, men hele tiden analyserende, sier Svihus.

LES OGSÅ: Hvilken Suzanne Brøgger får oppmerksomhet nå? I Alf van der Hagens samtaler med det danske ikonet trer noe himmelsk og evig gyldig fram

Primo Levi

  • (1919 – 1987)
  • Italiensk forfatter og kjemiker.
  • • I juni var det 100 år siden forfatteren ble født.
  • Dreyer forlag:
  •  Det periodiske system (Dreyer) fra 1975 er Levis tredje selvbiografiske bok etter Auschwitz-vitnesbyrdet. Den er kåret til den beste vitenskapsboken noensinne av The Royal Institution of Great Britain.
  • • Hvis dette er et menneske (1947) består av 17 korte kapitler som skildrer fangenskapet og Levis erfaringer gjennom episoder og dager som tydelig viser konsentrasjonsleirenes eksperimentelle og systematiske maskineri for avmenneskeliggjøring.
  • • Våpenstillstanden (1963) er oppfølgeren til Hvis dette er et menneske. Levi skildrer her hvordan Auschwitz ble frigjort av russiske soldater. Han tar leseren med på den merkelige reisen gjennom flere land tilbake til Italia. Gjennom møter med andre overlevende viser han individenes styrke. Omtales som en bok om tro, håp og uutslettelig mot.
  • • Om ikke nå, når da? (1982) forteller om en gruppe partisaner i det tysk-okkuperte Ukraina i åren 1943-45. Noen har unnsluppet massakrer og dødsleirer, andre har desertert fra Den røde armé. Vi følger dem på marsj vestover mot Italia og det forjettede land, Palestina. Beretningen har preg av galgenhumor og ironi. Samtidig som den preges av kjærligheten til jødisk kultur.
  • • De druknede og de bergede (1986). Artikkelsamlingen om konsentrasjonsleirene er et av holocaust-litteraturens mest innflytelsesrike verker. Boka er resultat av flere tiårs refleksjoner over Auschwitz.
  • • På engelsk er to store Levi-biografier tilgjengelig: Ian Thomson: Primo Levi (Hutchinson) og Carole Angier: The Double Bond – the Life of Primo Levi (Viking).
  •  

  • 1919 Primo Levi blir født 31. juli i en liberal, jødisk familie.

  • 1930 Ett år «før skjema» begynner han på skolen Massimo d'Azeglio som den minste, flinkeste og den eneste jøde. Han blir mobbet for dette gjennom skoleårene.

  • 1938 Mussolini innfører raselover som nekter jøder adgang til universiteter. Levi får likevel fullføre utdanningen.
  • 1940 I juni går Italia med i krigen på Tysklands side og de første luftangrepene i Torino kommer dager etter.
  • 1941 Tar doktorgrad i kjemi og fysikk ved universitetet i Torino.
  • Samme år får han jobb i en asbestmine under falskt navn.
  • 1943 Slutter seg til en motstandsgruppe av partisaner, men blir arrestert etter to måneder og satt i en italiensk konsentrasjonsleir.
  • 1944 I februar blir Levi sendt sammen med 650 jøder til Auschwitz.
  • 1945 I januar blir fangene befridd av Den røde arme, men Levi er ikke tilbake i Torino før i oktober.
  • 1946 Får en jobb på en malingfabrikk og starter skrivingen på Hvis dette er et menneske. (På norsk i 1990.)
  • 1947 Store forlag avviser hans manus, men en anti-fascistisk amatørforlegger gir ut hans første bok.
  • Italo Calvinos positive anmeldelse betyr lite for salget.
  • 1948 Gifter seg med Lucia Morpurgo. De fikk etter hvert tre barn.
  • 1958 Forlaget Eunadi utgir boka som de sa nei til ti år tidligere. Boka blir også oversatt til engelsk og tysk.
  • 1961 Starter skrivingen av Våpenstillstanden.
  • 1963 Får sitt første tunge anfall av depresjon.
  • 1974 Trapper ned arbeidet på malingfabrikken for å bruke mer tid på skriving.
  • 1975 Utgir Det periodiske system.
  • 1978 Chiave a stella (Skiftenøkkel) blir utgitt, kanskje den mest utypiske av Levis bøker. En samling samtaler med heisekranmontøren Faussone som forteller om sine spennende oppdrag.
  • 1986 Essaysamlingen De druknede og de bergede kommer ut. Den beskriver og analyserer utrydningsleirene, og er blitt et filosofisk og etisk referanseverk.
  • 1987 11. april dør Primo Levi etter et fall fra tredje etasje. Eli Wiesel har uttalt at Auschwitz drepte Levi 40 år etterpå.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker