Etter at skandalene rystet den Svenska Akademien, som en fortsettelse av Me-too-bevegelsen, ble ikke Noebelprisen i litteratur utdelt i fjor. Nå skal det tapte tas igjen, og torsdag klokken 13:00 norsk tid, offentliggjøres to vinnere.
Mye å forsvare
Som alltid spekuleres det i hvem vinnerne kan være, men i år er det kanskje knyttet enda større spenning til hvordan Svenska Akademien har prioritert. De har mye å forsvare, og mange hensyn å ta for å bevare sin troverdighet, etter skandalene som rystet institusjonen etter Me-too.
Prisen har blitt delt ut til 114 vinnere, men kun 14 av disse har vært kvinner. Det er også en dramatisk overvekt av vestlige og hvite forfattere som har fått utmerkelsen. Mange peker derfor på at minst én av prisvinnerne som offentliggjøres i morgen, bør være en kvinne. Dette til tross for at Akademien etter sigende kun tar estetiske og kvalitetsmessige hensyn når de gjør sin vurdering.
Feministbibel
Særlig tre av kvinnene som ofte nevnes som mulige vinnerkandidater i år, tar for seg problematikk knyttet til kristen tro i sine verk. En av dem er Margaret Atwood. Hennes kjente, dystopiske bøker om samfunnet Gilead – styrt av noe som kan betegnes som kristenkonservative økofascister – viser hvordan undertrykkelse og maktovergrep kan følge av organisert religion. I anmeldelsen av Atwoods roman Gileads døtre som nylig kom ut, skrev domkirkeprest Valborg Stene her i avisa at Atwood belyser en feministisk kritisk bibellesning.
En god Gud
Gilead er imidlertid også tittelen på en annen Nobelpriskandidats roman. Flere av Marilynne Robinsons romaner tar utgangspunkt i et samfunn av mindre format: Den fiktive småbyen Gilead i Iowa. Her har kristendommen også stor innflytelse – på godt og vondt også her– men langt mer på godt enn hos Atwood. I et intervju med forfatteren Vårt Land publiserte for et par år siden, sa Robinson blant annet at hun kort sagt mener at verden er god, og at den er det fordi Gud har skapt den. «Guds storhet er reflektert i verden, så vi ser Gud i verden,» sa hun da.
Tro og tvil
Canadiske Anne Carson trekkes også fram som en favoritt blant mange. Poeten og essayisten, som både underviser og skriver om antikken, utforsker også tradisjonen hun står i som katolikk i flere av sine verk. Vårt Lands kritiker Ulla Svalheim skrev i fjor om troen i Carsons tekster, at den er «som mennesket selv; mangslungen». Svalheim utdyper: «Den er prega av tvil, ikke-tro, kritikk, frustrasjon, begjær, mystikk og menneskets tilsynelatende iboende hang til å ønske seg noe mer i tilværelsen. Men mest av alt er troa prega av et ønske om å skjønne, et ønske om å vite – og et ønske om å elske.»
Kyrie
Også blant flere av de mannlige forfattere som nevnes som aktuelle til å motta prisen, er tro og religion tematikk som går igjen. En ofte nevnt potensiell vinner, er kenyanske Ngũgĩ wa Thiong'o. I romanen The River Between utforsker han blant kristendommens inngripen i Kikuyu-kulturen i Kenya under kolonitiden.
– Nokre av dei som vart kristna, slik vi ser i denne boka, vart fanatikarar som ville fornekte alt dei knytte til kikuyuanes tradisjonar og tru. Deira gud er ein kolonial gud, sa wa Thiong'o i et intervju med oss for to år siden.
Norges Jon Fosse er også en mulig kandidat. I et intervju med Vårt Land sa han nylig om hovedpersonen i sin siste utgivelse at «Hele romanen er vel det at han setter et Kyrie eleison opp mot angsten.»