Bøker

Å tråkle sammen norsk samtidshistorie

Kjartan Fløgstad syr fakta sammen med fiksjon i lettvektig ordkløveri og halvkvedede skrøner. Det blir grovsøm som røsker kraftig i den norske selvforståelsen etter 2. Verdenskrig.

Bilde 1 av 3

Med verk som Dalen Portland og Fyr og Flamme er Kjartan Fløgstad for lengst skrevet inn i litteraturhistorien som en av Norges viktigste forfattere. Etter århundreskiftet har han fått øynene opp for fortidens plass i nåtiden. I Grense Jacobselv (2009) og Magdalenafjorden (2014) undersøker han kulturpolitiske sammenhenger og ideologiske overbygninger i norsk og internasjonal etterkrigshistorie. Etter i saumane (2016) er en samling kulturkritiske essay som beskriver samtidens nyliberalistiske kulturforståelse fra en Fløgstadsk synsvinkel.

Det går tråder fra alle disse bøkene til årets Due og drone, et oppgjør med vår egen nasjon. Forfatteren er kvass i årets ideologikritiske roman, selv om den nesten løser seg opp underveis.

Fenomenalt kompleks

Fløgstads styrke som romanforfatter er at han er så fenomenalt kompleks. Han skriver vilter fiksjon, men er samtidig mentalitetshistoriker og maktanalytiker. Bøkene flommer nesten over av kunnskap, referanser og satirisk ordkløveri. Men i Due og drone er dette blitt en utfordring. Informasjonsflommen og polemikken skygger for det episke draget og sammenhengene rakner. Til gjengjeld får vedtatte sannheter, gjengangere i offentlig samtale, en velfortjent omgang i ordmaskinen til forfatteren.

Due og drone sikter til Norges dobbeltrolle som krigsprofitør og fredsnasjon, med utgangspunkt i at økonomisk fortjeneste vinner ved korsveier der moralen settes på prøve: «Etter fusjonen av Kongsberg og Raufoss blei det nye konsernet KONGSFOSS AS ein klår børsvinnar i kampen for å trygga freden. Kor gale kunne det ikkje gått, om det ikkje var fredsnasjonen som laga styringssystem og presisjonsvåpen til kirurgisk bombing?» I dette leiet forteller romanen norsk samtidshistorie.

LEST DENNE? Fløgstad som nett-troll

Fascisme og kapitalisme

Fløgstad åpner dører til lukkede historiske rom. Her blir økonomisk makt til styringsmakt i avgjørende øyeblikk under og etter krigen. Når krisen banker på døra, står ikke økonomi og politikk i motsetning til hverandre. Nei, tvert imot: «I krisesituasjonar slår dei politiske og økonomiske elitene seg saman». Lov og rett settes til side for å redde kapital.

Fløgstad forfølger pengemakten som ble skapt under krigen på aksjeutbytte og industrisamarbeid med tyske virksomheter som brukte slavearbeidere fra Auschwitz. Dette er interessant lesing fordi det så til de grader er slettet fra vår nasjonale selvfortelling. Slik fortsetter Fløgstad prosjektet han har holdt på med i de siste romanene sine; å analysere maktstruktuer og påvise sammenhenger mellom fascisme og kapitalisme.

For mange sleivspark

Men denne gangen er han dystrere enn på lenge. For i dette universet er forstand og moral kastet over bord. Kommunikasjonsindustriens samrør av politikk og journalistikk er blitt et vilkår, der også algoritmene styrer. Samfunnet preges av ensretting og mangel på motstand mot offentlig retorikk. Forfatteren ser ut til å ha mistet tilliten til at fornuftsargumenter kan seire. Fløgstad er tilsynelatende blitt så pessimistisk at hans egen satire står igjen som et vinnende argument.

Men det fører til en roman som nesten ikke henger sammen. Retorikken gir en tekst full av sprang og avstikkere som ikke kan forsvares. Det blir for mange sleivspark i et ironisk og moralsk tonefall. Fløgstad kunne med fordel ha dempet det politiske engasjement i Due og drone. Da ville muligens analysen overbevist mer.

Ideologisk analyse

Helten Olav Ullvik Sima transformeres fra bondegutt, til fabrikkarbeider, til kommandosoldat i krig, til politikonstabel. Og ender som forretningsadvokat i fred som får i oppgave å forsvare krigsprofitører som er blitt til en maktfull elite. Livshistorien er en allegori over Norges utvikling og et bilde på en væremåte som snur seg etter kapitalen og svikter idealene.

Slik fremstår Sima, og flere av de andre romanpersonene, mer som ledd i en ideologisk analyse enn romanpersoner, som jeg blir kjent med og berørt av. Men Simafiguren underholder. Attpåtil er han rimsmed og sannsynlig opphavsmann til falske tekster og kopier – akkurat i dette skimtes også flik av Fløgstad selv. Derimot irriterer jeg meg over noen av de andre skikkelsene som forblir overfladiske argumenter i forfatterens retorikk.

LES MER: Morsomt, komplekst og tankevekkende

Olav H. Hauges dagbøker

En rød tråd er at dikteren Olav H. Hauges dagbøker 1924–1994 mangler opptegnelser fra krigsåra. Det kan virke litt masete å trekke frem det nå. Men de bortkomne dagbøkene utløser et villniss av ugjennomsiktig spekulasjon. I romanen blir spillet om dagboka en selvrefererende kommentar. Det er både en allusjon til postmoderne nærlesningsteknikker, men og en kritikk av hvordan den forsvunne dagboka blir til kulturindustri. Fløgstad er selv en del av dette, siden det er han som insisterer på at det er verdt å ta fatt i de manglende dagbøkene til Hauge fra krigsåra.

I dette labyrintiske spillet skjuler forfatteren seg. Fløgstad er alt annet enn entydig, men han er dystrere enn på lenge.

---

Bok: Roman

  • Due og drone
  • Kjartan Fløgstad
  • Gyldendal

---

Astrid Fosvold

Astrid Fosvold

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Bøker