Jakten på arbeiderklassen

Adam Berg er 46 år og temmelig sur. Han er vellykket journalist, kritikerrost for­fatter, etablert på Grünerløkka med kone og datter. Men han har fortsatt ikke skrevet den store romanen. Nå har kona bedratt ham, det politiske engasjementet har dabbet av. Takket være Norsk kulturråds store ekstrastipend på 700.000 kroner skal Adam vise dem:

«Jeg vil skrive en dypt politisk bok om mennesker­ det sjelden skrives litteratur om. Folk i vanlig ­arbeid, … Ja om folk, rett og slett.»

Det vanlige arbeidslivet

Kulturrådets ønske å stimulere til en litteratur om «de andre», og Adams søknad med kopling til Hamlet-sitatet time is out of joint, «verden er gått av hengslene», gir full ­uttelling. Allerede før stipendiet er inne på konto kan Adam Berg tilfreds notere at han er tilbake i litteraturmanesjen, der kritikere, og et umettelig publikum av kulturkjerringer venter ringside.

Det er bare et problem.

Adam, en middelklasseforfatter, kjenner ingen vanlige folk med alminnelige jobber. Han har ­ingen informanter, folk han kan intervjue om det vanlige arbeidslivet.

LES MER: Det er på tide å snakke om klasseforskjeller igjen

I kassa på Kiwi

Derfor går Adam undercover, han søker jobb på Kiwi, inkognito, og får den.

Og her skurrer det. Adam er sympatisk, men han er 46 år og har aldri hatt en vanlig jobb i sitt liv. Han er langsom og ikke særlig sterk. I det ­virkelige liv står ufaglærte, unge, sterke mennesker i kø for slike jobber som Adam umiddelbart får. Og hvor overraskende er det at en akademiker blir sliten av fysisk arbeid, overtid og usynliggjøring? Så sliten at det å skrive blir et ork.

Dette lukter litt for mye av romanpåfunn, og bokas troverdighet svekkes. Og når Adam indignert utbasunerer at folk behandler arbeiderne, butikkpersonalet, som et usynlig tjenerskap, er det vanskelig å vite om det er ironi eller ekte. ­Peker Johansson nese til middelklasseleseren her?

Det skrøpelige mennesket

Men Jens M. Johansson skriver morsomt og med en ironisk distanse. Det gjør at mine innvendinger, som at dette er det skrevet om før; om rørsla, frafalne på venstre­sida, og om aggresjonen mot den politisk korrekte skrivende middelklassen, delvis preller av.

Johansson evner å vise ulike­ sider­ av det skrøpelige mennesket.­ Som når Adam ved en inkurie leier­ en rød Jaguar kabriolet. Både han og den sjølprolatiserte faren nyter luksusen på vei til Ulvik for å hente hjem båten faren har bygget med sine egne hender.

LEST DENNE? Bøddelen som ble offer

Ingen kjerne

Det er med bland­ede følelser jeg leser denne­ siste boka til Jens M. Johansson, selv prisbelønnet forfatter og journalist. Jeg har latt meg ­begeistre av de tidligere roman­ene hans, fortellinger der han overlapper med egen familie­historie. Personlige, men samtidig allmenne erfaringer hvor miljøet, familierelasjonene, dagliglivet, er så ledig skildret at det kjennes på kroppen.

Noe av det samme lykkes forfatteren med Lavterskeltilbud. Her er intriger, maktkamp og frydefulle grøss der vi alle får våre pass påskrevet. Likevel, når løken skrelles lag for lag, er det ingen kjerne. I jakten på arbeiderklassen, «de andre» – ender Adam med å speile sitt eget middelklasseansikt i Rolf. Det usynlige tjenerskapet, arbeiderne, forblir usynlige. Hva står vi da igjen med? Jo, at Jens M. Johansson har skrevet en ironisk roman om nok en middelklasseforfatters kvaler. Han gjør det med en letthet som er underholdende, men boka rører ikke ved særlig mer enn det den ironiserer over.

---

Bok: Roman

• Jens M. Johansson
• Lavterskel­tilbud
• Tiden forlag

---