Hvis en stein blir kastet inn i en gruppe med barn, vil de raskt spre seg. Deretter vil det skje en re-gruppering, en omorganisering. Det er dette som er komposisjon, mente vår egen Edvard Munch, men det er den amerikanske, nobelprisvinnende forfatteren Toni Morrison som siterer ham. Mouth Full of Blood er en samling forelesninger, essays, taler og viser en bred og briljant bevissthet omkring politikk og estetikk. Her får vi innblikk i hvilket enormt tankearbeid som ligger til grunn for det skjønnlitterære forfatterskapet hennes.
Husk bevegelsen
Fra Munch sitt sitat tenker Morrison videre: kunstneren eller forfatterens jobb er ikke bare å se den nye formasjonen i gruppen etter at steinen er kastet, og slik lage en komposisjon. Hun skal også huske selve steinen og bevegelsen i kastet. En stor del av Morrisons kreative arbeid, handler om å gjenkalle slike bevegelser, som omtales i fortid. Der de fleste av oss ser en komposisjon eller en måte noe er organisert på, forestiller Morrison seg bevegelsen som gjorde at det ble sånn.
LES MER: Sto naken på scenen som kritikk. Nå får hun Heddapris
Mystikk og tilstedeværelse
Toni Morrison er født i Ohio i 1931. Hun er redaktør og litteraturviter, og en av samtidens mest anerkjente romanforfattere. Da Morrison vant Nobelprisen i litteratur i 1993, var hun den første svarte, kvinnelige forfatteren som mottok utmerkelsen. Fremdeles er hun den eneste. Romanene hennes har nådd hele verden, og gjennom fortellingene sine har hun gjort til skamme de stemmene som har antydet at det å skrive om svarte menneskers erfaringer er en begrensning. Toni Morrison har gjort det veldig vanskelig å hevde at slaveriet, og ringvirkningene det fortsatt har, ikke angår oss alle, at dette ikke er vår kollektive historie, at det ikke har lagt seg i språket vårt og i blikket vårt på verden.
I Mouth Full of Blood møter vi ikke kunstneren som skjuler seg bak teksten; som får historier og detaljer til å skinne av mystikk og tilstedeværelse, slik Morrison gjør i romanene sine. Vi møter Morrison selv, og lærer hennes ideer, politiske ståsteder, tanker og hensikter som forfatter og menneske bedre å kjenne. Hun er fortsatt i vinden. I høst kommer essaysamlingen De andre ut på norsk, et annet utvalg enn det som omtales her. 21. juni har dokumentaren om henne, The Pieces I Am premiere på amerikanske kinoer. Ryktene sier at hun jobber med en ny roman.
Drøm litt
Et stadig tilbakevendende tema i tekstsamlingen Mouth Full of Blood, er betydningen av fantasi og forestillingsevne. Imagination, er gjerne ordet Morrison bruker. Tidlig i samlingen finnes en tekst fra 1988, en tale Morrison holder til professorer, studenter og foreldre ved Universitetet i Sarah Lawrence College i New York. «Når dere går inn i posisjoner med makt og tillit: drøm litt før dere tenker,» sier Morrison til studentene. I flere andre tekster peker hun på hvor vanskelig det er for oss å snakke om fremtiden, fordi vi ikke kan forestille oss den. «Vi ser til historien for å føle tiden og hva den fører med seg; vi ser til kunsten for tegnene til dens fornyelse», sier hun i en forelesning fra 1996.
Kanskje er dette selve brennpunktet der politikk og estetikk møtes i Toni Morrisons forfatterskap. I anstrengelsen for å se hva som har skjedd for at ting har blitt slik de er: hvilken stein ble kastet, av hvem og mot hvem? Kunsten gjør det mulig å tenke seg en annen framtid, og kunsten kan selv være en stein som beveger og forandrer. Når vi leser Toni Morrsion, betrakter vi ikke det som skjer fra utsiden.
LES MER: Hun er spådd til å bli svenskenes Edvard Munch. Nå er det drakamp om verkene hennes
Stille vann
I romanen Sula (1973) finnes en scene der venninnene Nel og Sula leker med gutten alle kaller Chicken Little. De er bare barn. Sula svinger gutten rundt og rundt. Det er en fryd. De leker, og så slipper Sula taket i ham, og Chicken Little havner i elva. Overflaten av vannet lukker seg blank og stille over stedet der han sank, og han kommer ikke opp igjen. Nel, Sulas venninne, står passivt og ser på. Det var ikke hun som kastet.
Chicken Littles drukning er usynlig. Vi følger ham ikke ned i elva der han gisper etter luft, bare for å svelge vann – dette kan vi bare forestille oss. Det eneste Morrison lar oss se er stillheten etterpå. Men selv om vannoverflaten er urørlig, vokser ringvirkningene av hendelsen seg stadig større gjennom romanen.
Å snakke til de døde
De ikke-skjønnlitterære tekstene som er samlet i Mouth Full of Blood viser hvordan en av vår samtids største, levende forfattere har åpnet opp stillheter lik den som legger seg over Chicken Littles død. For hva krever mer disiplin og øvelse enn å tenke seg en bevegelse som har blitt usynliggjort, protest–rop som har blitt fortiet? Som Morrison sier tidlig i samlingen, adressert til de som mistet livet 11. september 2001: «Å snakke til de knuste og de døde er for vanskelig for en munn full av blod.» Det eneste hun kan, konkluderer forfatteren, er å innse at det ikke er noe hun kan si eller gjøre, annet enn denne gesten: Å kaste en line mellom deres menneskelighet og hennes egen.
For selv om Morrisons bøker godt kan undersøke hvem som kastet den første steinen, er de i seg selv heller en line. En line kastet ut mot framtiden, i håp om at den vil ta imot.
---
Bok
- Toni Morrison
- Mouth full of blood. Essays, Speeches, Meditations
- Chatto & Windus
- Innblikk i tankearbeidet bak et av samtidens viktigste forfatterskap
---