Bøker

Spania er ikkje eit land – det er eit nabolag

– Heile Spanias historie handlar om den eine som sloss mot den andre. Vi deltek ikkje i verdskrigar, men vi har ein lang historie med borgarkrigar, meiner noregsaktuelle Fernando Aramburu.

I Fedreland møter vi eit Spania langt vekke frå Costa del Sol og tiki–taka fotball. ETA, ein organisasjon som fram til 2011 førte væpna kamp for å skape ein sosialistisk stat i Baskerland, det vestlege området mellom Spania og Frankrike, har tatt livet at Bittoris ektemann. Venninna, Miren, har ein son som er fengsla for å ha deltatt i væpna kampar for ETA. Den væpna konflikten øydelegg både vennskap og naboskap.

Kyrkja på feil side

Sentralt i boka står kyrkja og presten i landsbyen der Bittori og Miren vaks opp og levde sine liv. Dette er ikkje ein prest som ber folk søkje tilgjevnad eller bidra til fred. Heller tvert imot. Eg spør Aramburu, som er i Noreg for å snakke om boka, om hans oppfatning av korleis kyrkja har stilt seg til konfliktane i Spania.

– I 2017 slutta ETA å eksistere som organisasjon i Spania. To dagar seinare bad den baskiske kyrkja om orsaking for å ha stått for nær overgriparane og for ikkje å ha tatt ofras side.

Aramburu meiner vi ikkje kan ikkje dømme heile den baskiske kyrkja for kva dei gjorde, for det fantes prestar som trengte å bli beskytta frå ETA.

– Men ein stor del av den baskiske kyrkja ga uttrykk for den same nasjonalismen som er utgangspunktet for ETA og frigjøringskampen.

LES MER: Kannibalismen er ikke det mest grufulle i den sanne historien om Medusas flåte

Mista tillit

Aramburu fortel at presten i hans roman ikkje er nokon eksotisk figur.

– Det har vore mange som han i baskiske landsbyer. Nokre gongar var samarbeidet med ETA veldig effektivt. For eksempel var det ein prest i den franske delen av Baskerland som hadde som jobb å ta hand om pengane ETA kravde som revolusjonsskatt frå bedriftseigarar og forretningsfolk.

Aramburu, kledd i grå mørk dress med grå skjorte, seier at kyrkja på same måte var involvert i å forsvare Francos diktatur.

– Du kan seie at den katolske kyrkja i Spania sidan 1400–talet, med opprettinga av Den heilage inkvisisjonen, alltid har stått på maktas side.

– Kva gjer dette med tilliten til kyrkja?

– Ein mister jo tillit. I dag står kyrkjene i Spania tomme. Den eigentlege makta til Spania i dag ligg i skolane som kyrkjene administrerer.

Strategi for å overleve

Det er ei sterk frykt som går igjen i Fedreland. Folk held seg vekke frå gravferder til ETAs ofre, kryssar gata for å sleppe å møte andre. Aramburu seier det er ein naturleg reaksjon på valden som eksisterte.

– Det er normalt at menneske i slike situasjonar utviklar strategiar for å overleve. Denne måten å leve på, påverkar heile samfunnet.

Han fortel korleis det kjem til utrykk på ulike måtar, for eksempel ved at folk vel å tie. Eller ved at folk berre reiser vekk ifrå alt og vel eksilet.

– Andre nærmar seg overgriparen, den som står for valden, og blir ein del av det. Du tek til seg deira symbol, plasserer flagget deira på balkongen. Det er dessverre det som ofte skjedde i Baskerland. Du såg det under diktaturet til Franco, og du såg det under diktaturet til ETA. Det blir ein del av dagleglivet.

LES MER: Han Kang ville skrive om hvite ting. Det ble til et personlig farvel med søsteren hun aldri fikk møte

Ingen svar

– Sentralt i boka står det å tilgi. Korleis kan ein tilgi valdshandlingar og overgrep i eit samfunn der skuld går slik på kryss og tvers som du skildrar?

– Romanpersonane i Fedreland er mykje meir enn berre konflikten. Dei reiser stader, dei opplev sjukdom, dei har problem på jobben. Dei er vanlege menneske som ikkje berre blir definert utifrå striden mellom ETA og styresmaktene.

Men Aramburu peiker òg på kor vanskeleg det er for mange som vart direkte berørt.

– Dei som opplev å miste ein ektemann, nokon som står ein nær, lev med ei sorg som dei sloss med kontinuerleg heile dagen. Det er ei søken etter svar, etter rettferd, som ein aldri blir ferdig med.

På same måte har du personar som kanskje ønskjer å be om orsaking for kva dei gjorde.

– Men det kan dei ikkje gjere. For da vil dei bli oppfatta som svikarar av sine eigne. Her er det ingen løysingar, ingen svar. Og eg er berre ein forfattar, eg har heller ingen svar.

Sjå ein annan veg

Fedreland viser ikkje berre valdens mekanisme, men òg terrorens mekanisme. Aramburu meiner det ikkje berre er gjennom terror eit autoritært styre har kontroll over sitt folk.

– Ein kan òg overbevise eit folk om at dei er i nærleiken av eit mål. Det er det som skjer i Catalonia no. Der har dei overbevist folk om at dei er nær til å kome til Det lova landet, at fridom er nær.

Slik meiner Aramburu det blir skapt ei rørsle med eit mål og ei retning, og så tilpassar kvar og ein seg rørsla. Det kan vere at ein stemmer, at ein deltek i ein stor demonstrasjon, at ein viftar med eit flagg.

– Eg har i utgangspunktet levd med eit styre der ein forsøkte å kvitte seg med fienden. Derfor er det heilt umogleg for meg å ikkje identifisere meg med terroren som var. Spørsmålet ein måtte stille seg var: Skal eg bli ein av dei, overgriparane? Eller skal eg sjå ein annan veg. Men som Hannah Arendt seier: I det du kikkar vekk, så hjelp du overgriparen.

LES MER: Napoli, o Napoli! Byen er blitt ein gjengangar i romanar og tvseriar. Vi møtte Wanda Marasco, som har skrive fram eit Napoli full av skrømt

Nabolaget Spania

Fedreland er særs aktuell med tanke på uroa i Catalonia sist år, og valet i Spania no for litt over ei månad sidan. Men i kor stor grad pregar konfliktane i boka politikken i Spania no?

– Nobelsprisvinnar i litteratur frå 1989, Camilo José Cela, sa at Spania er eit veldig bra land for forfattarar, for det er eit land som er i stadig konflikt, ler Aramburu.

– Han var kanskje ein kynikar. Men du har ingen roman om du ikkje har ein konflikt. Heile Spanias historie handlar om den eine som sloss mot den andre.

Aramburu lener seg fram over bordet, og fortel at Spania er eit land som eigentleg heng ganske dårleg saman.

– Slik var det i middelalderen, og slik er det framleis. Vi deltek ikkje i verdskrigar, men vi har ein lang historie med borgarkrigar. Spania er ikkje eit land – det er eit nabolag. Han i første etasje kjem ikkje så godt overeins med han i tredje etasje. Og det er synleg og tilstede den dag i dag, og dermed er det også synleg i litteraturen vår.

---

Fernando Aramburu

  • Blir rekna som ein av Spanias fremste nolevande forfattarar. Han fekk sitt store internasjonale gjennombrot med Fedreland, som til no er selt til 22 land. Berre i den spansktalande verda har ho selt nærmare ein million eksemplar. Boka handlar om den bitre striden om Baskerlands sjølvstende, og korleis det påverkar liva til enka Bittori og hennar tidlegare venninne, Miren.

---

Les mer om mer disse temaene:

Lars Petter Sveen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker