Bøker

Mener forestillinger om markedet ligner mer på teologisk dogmatikk enn vitenskap

– Forfattere og kunstnere som ønsker å gjøre vår tid begripelig, bør finne en måte å representere økonomien vår på, sier Eirik Høyer Leivestad.

Onkel Skrue i ferd med å lage seg en salat av mynter og sedler. I stedet for salt og pepper, har han bøsser med gullstøv og sølvpulver i små bøsser ved siden av seg. Men gir Carl Barks maleri fra 1979 mening lenger? Har barna som vokser opp i dag, noen gang holdt en pengeseddel i hånda?

Den tyske filosofen Joseph Vogls bok Kapitalens spøkelse kom nylig i norsk oversettelse. Boken utlegger historien om forholdet mellom finansøkonomien og menneskelivet. Den handler også om språket vi har for økonomien, inkludert fortellinger, bilder og metaforer.

– Vogl ser en tendens til at finansøkonomien i større og større grad preger – ikke bare måten vi lever på – men også måten vi tenker på, forteller Eirik Høyer Leivestad, som har oversatt boka til norsk.

Hjemsøkt fra framtiden

Tittelen på Vogls bok refererer til Marx og Engels' Kommunistiske manifest, som åpner med setningen: «Det går et spøkelse gjennom Europa – kommunismens spøkelse.»

Det spøkelsesaktige ved kapitalen handler for Vogl blant annet om skillet mellom reelle og fiktive verdier. Kapitalens egen logikk vil alltid utfordre et sånt skille, forklarer Leivestad og legger til:

– Kapitalens logikk er å gjøre tiden til en verdiskapende faktor gjennom kreditt og gjeld. Verdiene er da ikke forankret i noe som foreligger, i ressurser eller arbeid, men i en type betalingsløfter som aldri kan innfris en gang for alle. Kapitalens spøkelse er derfor noe som hjemsøker oss fra framtiden.

I forsøk på å analysere markedet har den økonomiske tenkningen iblant tydd til mystifiserende forestillinger, forteller Leivestad. Et typisk eksempel er Adam Smiths begrep om «Den usynlige hånd».

– Har det med sekulariseringen av samfunnet å gjøre?

– Vogl vil vise at det er en kontinuitet fra gammel, teologisk tenkning om et guddommelig forsyn, til moderne økonomisk tenkning. I forestillingene om markedet, mener Vogl at det finnes trekk som ligner mer på teologisk dogmatikk enn vitenskap.

Tro og innflytelse

Teologene har alltid måttet bale med det ondes problem. Hvordan kunne de rettferdiggjøre Guds verdensorden, og forsvare hans allmakt og godhet, stilt overfor hvor mye ondt som skjer i verden? I vår tid blir økonomenes teorier om markedet på en lignende måte konfrontert med krisene som skjer gang på gang.

– Teoriene om markedet snakker om balanse og stabilitet. Samtidig ser vi at finansmarkedene stadig rammes av kriser, med større og større konsekvenser for folks liv. Hvordan får økonomene det til å gå opp? Den toneangivende teorien har preg av religiøs dogmatikk, sier Leivestad.

– Handler det om tillit?

– Ja, eller tro. En veldig slitesterk tro, som kan forklare hvorfor en krise ikke rokker antagelsen man har i utgangspunket, om at markedet tenderer mot perfekt orden.

– Er troen i ferd med å svekkes?

– Ja og nei. Det har bredt seg en mer allmenn bevissthet om at det økonomiske systemet er ustabilt. Men finansøkonomien fortsetter å vokse, likevel. Den får stadig større innflytelse på folks liv.

Bilder på krypto

Vi snakker med Leivestad om hvordan dagens økonomi, i sin spøkelsesaktige form, kan representeres kunstnerisk, i litteraturen eller billedkunsten. Har vi metaforer, bilder og språk for den?

– Det finnes en veldig god Donald-historie, der B-gjengen har stjålet Onkel Skrues pengebinge og spredt formuen over hele Andeby. Ingen vil jobbe mer, fordi de er rike. Men pengene blir verdiløse. Skrue innser at han, ved å være den eneste som selger varer, kan sette prisene så høyt at alle pengene strømmer tilbake til ham. Dette illustrer jo inflasjon, sier Leivestad.

Men hvordan kan man lage en slik fortelling om derivathandel? Hvordan lage språklige eller visuelle bilder på kryptovaluta?

Leivestad foreslår temaet som en utfordring for forfattere og kunstnere i dag:

– De som har ambisjoner om å gjøre vår tid begripelig, og anskueliggjøre prosessene vi er underkastet, bør forsøke å finne en måte å representere finansøkonomien på, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker